Tilbake | Søkefunksjon | Nettstedskart / innhold

Intervju med Einar Strand

https://drive.google.com/file/d/1PcF1hOHJGeoYmbJpzOXT0pW03RZF_57r/view?usp=sharing

Av: Einar Strand, Richard L. Jensen



CHURCH ARCHIVES
OH
1032
Historical Dept. (1972-2000). Archives Division (1972-1974; 1989-2000)
Einar A. Strand interview :
Oslo, Norway 1973 Aug. 14
FORORD
Denne beretning er én av en serie som ble opptatt på lydbånd i Norge og Danmark sommeren 1973, med fokus på personlige opplevelser og betraktninger av innfødte skandinaviske medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, almindelig kjent som mormoner. Den er en del av et verdensomspennende "muntlig historie- program" under ledelse av nevnte kirkes Historiske avdeling, med det formål for øye å samle og bevare opplysninger angående den del av mormonsk historie fra for- tiden, som ikke er umiddelbart tilgjengelig i de eksisterende kirkeopptegnelser og annet skriftlig materiell.
Einar Strand, som under et intervju ga nedenstående beretning, var president for Oslo gren, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, fra 1930 til 1934 og fra 1937 til 1946. Han var en følsom og resurrsfull leder, og ledet menigheten gjen- nom depresjonsårene og likeledes gjennom okkupasjonsårene, da Norge var okkupert av nazi-tyskland - og han gjorde sitt beste for å hjelpe og oppmuntre medlemmene. Hårdnakket sto han fast ved sin overbevisning og innrettet seg derefter, på tross av vanskeligheter og motstand. Dette intervjuet tar for seg hans livshistorie, men konsentrerer seg spesielt omkring hans erfaringer og observasjoner under og umid- delbart efter den annen verdenskrig.
Strand var født i nærheten av Drammen, Norge, den 22 juli 1893. Hans far var hval- fanger og hans mor var mormon.
Strand forteller her om sin interesse for sport i
sin ungdom;
om at han ble døpt i mormon-kirken da han var 29 år gammel og om sin på- følgende aktivitet i Kirken. Han nevner også sin stilling som formann for losse og lastearbeidet ved Oslo havn. Innholdsfortegnelsen peker også på andre emner som ble omtalt under intervjuet. Strand nevner ikke sin aktivitet i Kirken efter 1946, som innbefatter stillingen som president for eldstenes quorum og som distriktsrådsmedlem i Oslo distrikt.
Han er
Intervjueren, Richard L. Jensen, er ansatt ved Kirkens historiske avdeling. født i Utah, tok sin eksamen ved Utah State University og magister-graden i historie ved Ohio State University. Han utførte en misjon for Kirken i Danmark fra 1962 til 1965. Ved Historisk avdeling har Richard Jensen engasjert seg i granskning og avfat- ning av et antall varierende emner, deriblant også de europeiske siste-dagers-helliges historie.
Erling
Ved nærværende intervju snakket Richard Jensen dansk og Einar Strand norsk. Magnesen, ved Kirkens oversettelsesavdeling, transkriberte intervjuet fra lydbåndet til norsk. Kassett-opptaket ble overført fra originalen til en lydbåndspole for arkivering. Richard Jensen sammenlignet lydbåndopptaket med transkripsjonen og fore- tok mindre redigeringer for å klargjøre enkelte punkter. Einar Strand gjennomleste derefter transkripsjonen og foretok små endringer. Han besvarte samtidig en del til- leggsspørsmål som Richard Jensen sendte ham skriftlig. Disse kommer som et tillegg til transkripsjonen og er blitt plasert efter side 43. Renskrivingen av intervjuet ble gjort av Erling Magnesen, som også oversatte forordet og innholdsfortegnelsen til norsk. Forordet og innholdsfortegnelsen vedlegges her også på engelsk son biografisk hjelp.
Som tilfelle er med andre muntlige beretninger, påtar hverken intervjueren eller Historisk avdeling seg ansvaret for nøyaktigheten av nedenstående beretning. Dette må vi overlate til leseren selv å bedømme.
Salt Lake City, Utah
Oktober 1976
Richard L. Jensen
PREFACE
This oral history is one of a series recorded in Norway and Denmark in the summer of 1973, focusing on the personal experiences and observations of native Scandinavian members of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. It is part of a worldwide oral history program conducted by the Historical Department, with the aim of obtaining and preserving information about LDS Church history which may not be readily available in existing Church records and other written materials.
Einar Strand was president of the Oslo Branch, 1930-1934 and 1937-1946. A sensitive and resourceful leader, he saw his congregation through a depression and through the occupation of Norway by Nazi Germany, and he did his best to help and encourage them. Strand doggedly stuck by his convictions and acted in accordance with them in the face of difficulty and opposition. This interview deals with his life history but focuses particularly upon his experiences and observations during and immediately after World War II.
Strand was born near Drammen, Norway, 22 July 1893. His father was a whale hunter. Here Strand tells of his youthful interest in sports, his baptism into the Mormon Church at age 29, and his subsequent Church activity. He also mentions his work as a shipping foreman at Oslo Harbor. The table of contents indicates other subjects discussed in the interview. Strand does not mention his Church service after 1946, which included potions as president o an elders quorum and member of the Oslo District Council.
The interviewer, Richard L. Jensen, is an employee of the Historical Department of the Church. A native of Utah, he holds a BA degree from Utah State University and an MA degree in history from the Ohio State University. He served as a missionary for the Church in Denmark, 1962-1965. Jensen has done research and writing for the Historical Department on a variety of subjects, including the history of European Latter-day Saints.
In this interview, Richard Jensen spoke in Danish and Einar Strand in Norwegian. The interview was transcribed and minor editing done by Church employees. A copy was sent to and reviewed by Strand; his corrections were accordingly made to the interview. Strand also provided answers to further questions submitted in writing by Jensen. These are appended to the transcript and appear after page 43. The preface and table of contents are provided in English as a bibliographic aid,
As in the case of other oral histories, neither the interviewer nor the Historical Department assumes responsibility for the factual accuracy of the statements contained therein. We leave such judgments to
the reader.
Salt Lake City, Utah October 1976
Richard Jensen
TABLE OF CONTENTS
Early years; religious teachings and experiences
Parents and Mormonism
1-6
6-7
Sports and Sunday meetings
Sigrid Strand, Einar's wife
9
Preaching the gospel in later years
9-10
Mother respected by neighbors
10
Sunday School
10-11
Reflections on association with Church members and on Church activity
11-12
Strand's baptism into the Mormon Church activity
12-13
Mother's first contact with the Church
14
Marriage, move from Drammen to Oslo, employment during Depression Branch president in Oslo
15-16
16-19
Sipping foreman in Oslo
Helping poor members of the Church
19 20-21
World War II Period
Publishing "Lys over Norge"
22
Obtaining fuel to heat Oslo chapel
22-23
Relations with German soldiers
Questioning by police about sermon
23-24
25
Son's arrest and imprisonment, 1943
25-26
Gustav Wersland's imprisonment in Germany
26
Withdrawal of American missionaries and mission president, 1939
26-27
Calling as counselor to acting mission president
26-27
Progress of the Church in Norway during World War II
27
Explosion, December 1943
28
Arrest for connections with Secret Service, December 1943
28-29
Use of illegal short wave radio
29-32
Arrest, June 1943
32-34
Changes in Church practices in Norway during World War II
34
Nazi sympathizers in the Church
35-36
Further information about short wave radio, news, and Secret Service
36-37
Activities as counselor to acting mission president
38-40
Strand's children
40-41
Attitude toward immigration to United States
41-43
Appendix, Answers to Written Questions, 1975
Strand's wife, Sigrid
1
1
2
Word at Oslo Harbor
Youth activities in Church
Priesthood rules under mission president Lorenzo Anderson
Reaction to immigration of Strand's children to US
Strand's Church activity at time of writing
Political and labor union activity
Social welfare in Norway
Release as branch president
2
2
3
3
3-4
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
Ungdomsårene; religiøs opplæring og erfaringer
Foreldre og mormonisme
Sport og søndagsmøter
Sigrid Strand, Einars hustru
I
1 6 6-7
7
9
Forkynnelse av evangeliet senere i livet
Moren respektert av naboene
Søndagsskolen
9 - 10
10
10
11
Refleksjoner over omgang med nedlemmer av Kirken og
kirkelige aktiviteter
Strand blir døpt i mormon-kirken
Morens første kontakt med Kirken
Giftermål; flytter fra Drammen til Oslo, arbeids-
muligheter under depresjonen
Grenspresident i Oslo
Formann for havnearbeiderne i Oslo
Hjelp til fattige medlemmer av Kirken
11
Under den annen verdenskrig:
Utgivelsen av "Lys Over Norge"
293 9998 2
12
12 - 13
14
15 - 16 16 - 19
19
20
21
22
Anskaffelse av brendsel for møtehuset i Oslo
22
23
Forholdet til tysk militærpersonell
23
24
Politiforhør angående innholdet av en tale
25
Sønnen blir arrestert og fengslet, 1943
25
26
Gustav Werslands fangenskap i Tyskland
26
Tilbakekallelse av amerikanske misjonærer og
av misjonspresidenten, 1939
Kallet som rådgiver for fungerende misjonspresident Kirkens fremgang i Norge under den annen verdenskrig Eksplosjonen; desember 1943
Arrestasjon grunnet forbindelse med Secret Service,
26
27
26
27
27
03
desember 1943
Bruk av illegal kortbølge-radio
Arrestasjon, juni 1943
Forandringer i Kirkens praksis i Norge under
den annen verdenskrig
og Secret Service
Aktiviteter som rådgiver for fungerende misjonspresident Einar Strands barn
Innstilling overfor emigrasjon til Amerika
28 29
www
29
32
382
32
34
34
Nazistiske sympatisører i Kirken
Ytterligere informasjon angående kortbølge-radio, nyheter
35
36
38 40
40
41
M
#
SEBY W
36
37
41
43
Tillegg:
Svar på skriftlige spørsmål, 1975
Strands hustru, Sigrid
Arbeidet på Oslo havn
Ungdomsaktiviteter i Kirken
Prestedømsregler under misjonspresident
Lorenzo Andersen
Strands reaksjon overfor sine barns emigrasjon
til Amerika
Strands kirkelige aktiviteter på den tid intervjuet
fant sted.
Politiske- og fagforeningsaktiviteter
Sosial velferd i Norge
Avløsning som grenspresident
HAN
1
2
CV
2
2
3
3
Kid
3 - 4
4
THE CHURCH OF JESUS CHRIST OF LATTER-DAY SAINTS
HISTORICAL DEPARTMENT
90 EAST NORTH TEMPLE STREET
SALT LAKE CITY, UTAH 84150
PROGRAM FOR MUNTLIG HISTORIE
Den intervjuede:
Einer Strand
Intervjueren:
Richard Jensen
Dato:
August 14. 1973
J:
Dette er et intervju med Einar Strand for Programmet for muntlig historie i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, holdt den 14. august på misjonskontoret, Drammensveien 96G i Oslo, av Richard Jensen.
Bror Strand, til å begynne med, vil du fortelle om din familie og ditt forhold da du var ung? Hvis du kunne fortelle om dine foreldre og de- res bakgrunn og om noen av de ting som du husker fra din ungdom. Ja, vær så god.
Ja, jeg var født i attenhundreogtreognitti, toogtyvende i syvende, toog- tyvende juli. Var nummer fire av seks bar. Det var seks barn og jeg
var nummer fire. Min mor var allerede medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige da jeg kom til verden. Jeg var altså født i Kir- ken. Og jeg ble velsignet den tredevte august, attenhundreogtreognitti av eldste Einar Kristoffersen. Hans far ble senere misjonspresident i
Den norske misjon, Martin Kristoffersen, mange, mange år senere.
Jeg fikk være med min mor i Kirken, til møtene, da jeg ble så stor at jeg kunne gå, spasere på mine ben. Og jeg begynte å bli med i Søndags- skolen som liten gutt. Og ifra min første barndom var jeg under Guds ånds innflytelse. Det har jeg forstått da jeg ble voksen. For den ånd. ledet meg gjennom hele livet, og min mor lærte oss det var én pike og fem gutter -- at vi ikke måtte bruke tobakk, røke, eller drikke noe alkohol, alkoholiske drikker. Og jeg har hele mitt liv, som nå er åtti år, aldri hatt tobakk i min munn, ikke alkohol i mitt legeme. Jeg har i de senere år forstått verdien av å være født i Kirken og ha Guds ånds påvirkning. Jeg har forstått betydningen av å leve et rent liv, så jeg kinne få et sterkt legeme. Det har hjulpet meg gjennom hele livet,
Strand
så jeg har vært meget frisk og aldri syk
aldri syk.
Side 2
Da jeg ble så gammel at jeg kunne benyttes i Kirken, jeg var født i Drammen, så ble jeg ganske snart aktiv i søndagsskolearbeidet i Dram- mens gren, og var der i fem år. Og likedan i Drammens grens ledelse som medlem av presidentskapet i fem år, til jeg flyttet til Oslo. Og jeg hadde bare vidunderlige opplevelser i de årene som jeg arbeidet i Kirken. Det var så vidunderlig at jeg synes jeg tok imot velsig nelser fra himlen hvert eneste minutt, fordi jeg var så frisk og sterk, og sterk i troen, og jeg hadde fått en talegave fra Gud så jeg kunne bære mitt vidnesbyrd på en tydelig og klar måte hvor jeg var.
Da jeg ble så gammel at jeg skulle ut i arbeidslivet, så var jeg ansatt og aktivisert i trelastarbeidet, for det var en stor trelastvirksomhet i Drammen i de år. Og hvor jeg var, jeg reiste i alle bygdene omkring Drammen og oppover i Hallingdalen og i Valdres, og i Modum og i Eiker og Sigdal, så hadde jeg Bibelen min med meg i ryggsekken min, og jeg hadde Mormons bok, og jeg hadde flere av Kirkens skrifter, sirkulærer eller papirer med Kirkens læresetninger på. De benyttet jeg bestandig hvor jeg var til å kunne fortelle om evangeliet til dem som jeg lærte å kjenne, og jeg fikk mange, mange gode venner. Ja, aldri var det noen som sa til neg, "vi vil ikke høre på deg, for den Kirken du tilhører den er vi ikke interessert i. Tvert imot, de ble interessert.
#1
I nittenhundreogenogtyve bodde jeg på Ringerike hos en familie son het Frydenlund, og en kveld som vi satt sammen der efter at vi hadde spist, så tok jeg en bok fra bokhyllen som de hadde der, og begynte å lese litt. Det var en bok som inneholdt bare dårlige ting om Jesu Kristi Kirke, og så var det blant annet et avsnitt hvor det stod at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var en forferdelig ting, og de hadde blant annet utført, ja, hva skal jeg si, ting som var helt for- kastelig. Blant annet så dyrket de noe som het blodforsoning. Mens jeg sitter og leser den boken og ser på dette, så kommer fruen i huset der jeg bodde inn, bak fra, og så ser hun over meg og så sier hun: "Ja, er det ikke en fryktelig ting som De leser om der."
Da hadde jeg "Nå skal jeg
Så sa jeg: "Men si meg en ting, kjenner De til det her?" bodd i en uke i det huset. Så sier jeg til vedkommende: fortelle Dem en ting; det som står skrevet eller trykt i denne boken her det er løgn. Det er svart løgn. Det er ikke sant. For jeg er nemlig medlem av den kirken der," sa jeg til henne.
Så sier fruen til megs "Hadde jeg visst det da De kom inn her for en uke siden, hadde De aldri fått lov til å komme inn i huset mitt."
Så sier jeg til fru Frydenlund: "Jamen, fru Frydenlund, De har anled- ning til å vise meg ut idag. Jeg er den samme idag.
Så sier hun til meg:
"Nei, nå har jeg lært å kjenne Dem, nå. Jeg vet hvilken person De er, så det kan jeg ikke gjøre."
£&&%### 72{296TA PRL+-རཔཊྛཾ }
Strand
Side 3
Det var altså et bevis til meg på hvordan menneskene kan dømme uten å undersøke, uten å vite eller ha kjennskap om tingene og sannheten. Og det hadde ikke hun, men hun forstod det at jeg var en mann som var ærlig og som bare sa det som var sannhet og levde et godt liv, så hun kunne ikke vise meg bort. Det var et vidnesbyrd for meg den gangen og faktum et vidnesbyrd at jeg hadde kommet inn i den rette kirken. Så det er en av de mange opplevelser som jeg hadde gjennom livet. Jeg bare vil fortelle det, for det var av betydning, ja, det styrket min tro og min overbevisning, det er klart det gjorde, men jeg var så sterk forøvrig også, så jeg behøvet ikke det, men det var noe som
jeg fikk en gave av Gud, absolutt sikkert. Og det var en av de man- ge ting.
Ellers så var jeg i Hallingdalen i samme arbeide en gang, og da hadde Jeg Bibelen min med i ryggsekken min, og Mormons bok og noen skrifter. Så var det en hallingdøl, som vi sier, som jeg skulle arbeide for. Han var skogeier. Han kommer opp på siden av meg, så går han ved si- den av meg på veien, så sier han det var første gang jeg møtte ham "De er en mann som har det godt med Gud." Stenberg, hette mannen.
Så sa jeg til ham: "Ja, det holder nok, det hatt det godt med Gud gjennom hele mitt liv. det da, som aldri har sett meg før?"
er sant det, for jeg har
Men hvordan visste De
"Jeg følte det da jeg tok Dem i hånden og hilste på Dem, " sa han, "og så så jeg det på Dem at De var en mann som måtte ha det godt med Gud. "
15
"Ja,
21
sa jeg, men det er fullstendig riktig, for det har preget hele mitt liv og satt i grunnen stempel på meg at jeg hvor jeg går og hvem jeg møter i livet, så har jeg bare en ting å fortelle, at Gud lever. At det er en levende Gud til, og at han har oppreist sin kirke på jorden idag, og jeg er så lykkelig at jeg tilhører den kirken," for- talte jeg til ham på veien.
Var det ikke rart? Jeg var bare hos den mannen en dag, men allikevel fikk jeg en styrkelse i min tro på at Gud kunne vise andre mennesker hvordan vi var hvis vi levet evangeliet slik som vi skulle. Og det har jeg forsøkt å gjøre i hele mitt liv. Og det har igrummen preget livet mitt. Jeg har hatt mange vanskeligheter og prøvelser, som alle mennesker har, men jeg har aldri tatt skade av det fordi jeg var så sterk i troen på at Gud levet.
Da jeg i nittenhundreogtredve, da var jeg syvogtredve år, for første gang ble spurt om å ta stilling som grenspresident i Oslo gren, det var av misjonspresident Hyrum Jensen, sou da var i Den norske misjon
han var utsendt av Kirkens presidentskap i Salt Lake så sier min hustru til president Jensen da hun hørte det: "De må ikke velge mannen win; han er ikke i den tilstand at han passer i den stillingen."
Så sier president Hyrum Jensen - det?"
jeg husker dette tydelig:
"Hvorfor
Strand
Side 4
"Nei," sa kona mi, "han er litt for sint." (Til intervjuer: du hva det betyr - sint?) Man kan bli oppfarende og hastig.
Vet
Så sier president Hyrum Jensen: "Vis meg en mann som ikke har tem-
Sådan er det med Gud. perament, så har jeg ikke noe bruk for ham. Han vil ha menn som har temperament og som er situasjonen voksen når det kreves."
Så ble jeg innsatt som grenspresident. Men, da jeg mottok min be- skikkelse av Hyrum Jensen, så sier han en ting til meg, og det har jeg aldri glemts "Jeg vil gjøre deg oppmerksom på én ting, bror Strand, når du nu går inn i en alvorlig stilling i Guds kirke og rike, så vil djevelen, Satan, også være efter deg i fra idag av. Du må passe på, så du ikke blir svak og glemmer evangeliet, for da er slaget tapt."
Det fikk jeg erfare. Flere ganger. Som han hadde sagt. For jeg sluttet ikke å leve evangeliet, tvert imot, hver dag bøyde jeg meg på mitt kne før jeg gikk ut til arbeidet mitt tidlig om morgenen og ba Gud beskytte meg gjennom dagen og hjelpe meg. Og før jeg la meg om kvelden, sammen med min hustru og mine barn, holdt vi alle en bønn for å be om beskyttelse. Og det viste seg gjennom hele livet at det var en sikkerhet i det at hvis vi bare ville leve evangeliet, være trofaste, ærlige, rene, så ville Gud aldri forlate oss.
Pra jeg var barn, og fra jeg var ung, og begynte å arbeide så jeg kunne tjene penger, lærte jeg av min mor at du må betale ti prosent av det du tjener i tiende, for hun betalte tiende av det vesle hun hadde. Far, han var jo ute og seilet og de pengene kunne hun jo ik- ke uten videre disponere. Så det lærte jeg med en gang at tienden er en vidunderlig lov, og det bragte meg store velsignelser gjennom hele livet. En arlig tiende til Gud. Ikke noe minus og ikke noe vi kunne trekke fra og si at det kan jeg ikke betale noe tiende av. betalte vi tiende av. Og jeg var bare velsignet.
Alt
så Da barna mine vokste opp og ble større og større og kom i skolen, lot vi dem gå på bedre skoler. Jeg hadde ikke noen svær inntekt i min fortjeneste, mitt arbeide, men, det merkelige var at eftersom bar- na kostet mer og mer, til skoleutdannelse, så økte min inntekt tilsva- rende. Det slo aldri feil. Og det har jeg båret vidnesbyrd om i min tid som grenspresident til alle mine søskene, hvor jeg var, at man må aldri bedrs, Gud. Man må være ærlige, hundre prosent siste-dagers-hel-
Det lig, så vil aldri noen velsignelse utebli. Det kommer jeg til. står i Lære og pakter, hundreogtredevte kapitel, tror jeg det er, at det ble en lov uigjennkallelig fastsatt før jordens grunnvoll ble lagt, hvilken alle velsignelser er gitt på betingelse av lydighet til evan- geliet. Og når du erholder en eller annen velsignelse, så er det ifølge lydighet til den lov som velsignelsen er knyttet til, står det i Lære og pakter. Det har jeg erfart gjennom hele livet, og det har bragt meg bare glede. Jeg vet at Gud taler sannhet. Så der var Joseph Smith mer enn noen annen gang inspirert av Guds ånd til å skrive den åpenbaring.
i
Strand
Side 5
Så sånn kunne jeg fortsette å fortelle hele livet mitt hvordan det ut- viklet seg.
Det er ikke for å si at jeg er bedre enn andre mennesker, men jeg har bare gjennom hele livet forsøkt å følge evangeliets lover og grunnsetninger, for jeg visste med hel, full overbevisning at det kunne aldri skuffe meg. Det kunne aldri bringe meg noe annet enn bare velsignelser. Så idag er jeg altså over åtti år. Jeg er rikere enn jeg noen gang har vært, på grunn av det at jeg har aldri sviktet evan- geliet.
Feiler har vi, alle mennesker, og svakheter, det ser jeg bort ifra, men Gud, han er trofast når vi er ærlige og vi aldri går over streken, la oss si det, og svikter vårt medlemskap, bryter den pakt vi har inngått med Gud, for da har han ingen forpliktelser - han har ingen forpliktel- ser. Han har sagt det at hvis vi lever evangeliet, "Så er jeg forplik tet til å hjelpe dere," da vil hans løfter gå i oppfyllelse, det har han gjort for meg gjennom hele livet - hele livet. Dertil har jeg fått lov til å være frisk, ha god helse og sunnhet helt til for fem år siden da jeg fikk et hjerneslag, men det er jo noe helt utenom, så jeg ikke var som jeg skulle. Da lå jeg bevisstløs en hel uke på Ullevål Sykehus i Oslo.
Men jeg kom tilbake igjen med livet i behold og overlegen på sykehuset, som behandlet meg, da han hadde undersøkt meg, så spør han meg om jeg hadde en god hukommelse, så sa jeg, "Ja, jeg har, jeg husker alt tilbake gjennom hele livet, alt som er av betydning." Så sa han: "Det er vidunderlig."
68 sa han: "Har De vært syk noengang?"
"Nei, jeg har aldri vært syk, jeg har vært frisk hele mitt liv." Og så fortalte jeg ham det samme, at jeg har aldri brukt tobakk, aldri hatt det i munnen, aldri alkohol, ikke kaffe, ikke te.
Så sier overlegen til meg:
"Strand, De har et vidunderlig legeme, de,
og De skal bli gammel, husk på det."
#*
"De skal bli gammel," sa han til meg, "men bare ta det med ro og vær forsiktig. Det synes jeg var så vidunderlig, for, da kom det tilbake til meg det som står 1 visdomsordet, at alle de hellige som gjør efter disse befalinger skal få visdommens og kunnskapens skatter, skjulte liggendefé, de skal gå og ikke bli trette og de skal løpe og ikke bli matte, og jeg Herren gir dem det løfte at dødens engel skal gå forbi dem og ikke slå ihjel. Dette kom til meg den gangen på Ullevål Syke- hus da overlegen sa til meg: "De har et vidunderlig legeme, De. De kan leve lenge." For faktum hadde døden gått forbi meg. Er det ikke vidunderlig? Så det er ikke noe rart om jeg har et sterkt vidnesbyrd om evangeliet. Og det har jeg forsøkt å vise alle mine kjære.
Kona mi, hun var jo trofast medlem av Kirken. Og barna mine. Jeg har forsøkt gjennom hele livet å vise dem hva det betyr å leve ærlig og oppriktig efter Jesu Kristi evangelium. Det er ingen annen ting i ver- den som kan bringe oss de velsignelser som det gir. Det har jeg erfart.
J:
S:
Strand
Side 6
Ja, mere har jeg ikke foreløbig. Så får jeg høre om du har noen flere spørsmål.
"Vil du fortelle noe mer om din far og om hva slags arbeide han hadde, hvordan han stillet seg overfor Kirken osv.
Ja.
11
Ja, så skal jeg fortelle litt om min far. Han var hvalskytter, som det heter på norsk. Og han seilte på Sydishavet, altså syd av Antarktis og i Nordishavet ifra før jeg kom til verden. Men han var ikke medlem av Kirken, Men hane hustru, min mor, hun var medlem av Kirken. Og hun hadde fortalt sin mann, min far, hvor vidunderlig det var med Jesu Kristi evangelium. Dere vet hvordan det er, han var akkurat som mennesker i al- mindelighet, han kanskje ikke tok det så alvorlig, men hun sendte med ham Bibelen og Mormons bok når han skulle på sine lange reiser. Og det hendte at han var borte opp til to år av gangen, før han kom tilbake igjen. Og der ombord i en stor hvalfanger, der var det stort mannskap og mange mann, når det kom på tale noengang om Jesu Kristi Kirke, eller mormonismen som man populært kalte den og de sa noe nedsettende, noe dårlig om den kir- ken, så var min far med en eneste gang fremme og forsvarte den, selv om han ikke var medlem av Kirken. Han hadde allerede fått den ånden som han skulle få i fullt monn senere, som fortalte ham hvs evangeliet var for noe og Kirken var for noe. Så han bar sitt vidnesbyrd på en måte, uten å være medlem av Kirken, til alle de som kom som forsøkte å rive ned Kirken.
Ja, han hadde mange opplevelser med sin tid på Ishavet. Og min mor, hun var selvfølgelig interessert i ham, for hun var glad i min far, sin mann, for han var en prektig mann; han var det. Og hun forsøkte så ofte som han kom hjem, å påvirke ham, så han kunne omvende seg og ta det Det ene å– skritt å bli medlem av Kirken, men det ble utsatt og utsatt. ret gikk efter det andre.
Så var det i nittenhundreogniogtyve, da døde en bror av meg over i Salt Lake City. Han skulle komme hjem til Norge. Det var meningen han skul- le komme på misjon her. Han var tre år eldre enn meg, en god gutt. Og så døde han plutselig, og da det budskapet kom hjem til mine foreldre, så ble min far påvirket, så han bestemte seg for "Nå, skal jeg bli medlem av Kirken. Og så kommer han til min mor og sier: "Nå vil jeg døpe meg.
犟索
Så sier
Da var jeg grenspresident i Oslo, og de bodde i Lier i nærheten av Dram-
Min mor, hun reiste med inn til Oslo og vi døpte min far. hun til meg, min mor: "Einar, Gud har hørt mine bønner."
men.
Så sa jeg, "ja, men mor, du har jo bedt i førti år."
"Ja, men han har hørt meg til slutt."
for meg
Det glemmer jeg aldri. For det var så vidunderlig å være med - og se min far bli døpt av en Herrens tjener, og min mor så lykkelig efter så mange år i sammen, som de hadde levd. Jeg kan aldri komme over det som
Strand
hendte den gangen. Det var altså i nittenhundreogniogtyve.
Side 7
Han levde til nittenhundreogenogførr, altså i tolv år efter at han var blitt medlem av Kirken. Og jeg vil fortelle en ting, at min mor og min far de levde et vidunderlig liv i samen, som to hva skal vi si Som to duer på en gren. Når de spiste, for eksempel, så spiste de aldri uten at de velsignet maten først. Når de skulle legge seg om kvelden, så la de seg aldri før de hadde holdt bønn i sammen og bedt om Guds velsignelse og beskyttelse En total forandring som var skjedd med min far. Min mor hadde jo levd et slikt liv i alle de år som var gått forut, så for henne var det ingen forandring. Men det var så vidunder- lig å se de to gamle menneskene, for de ble jo gamle, leve lykkelig i sammen, og jeg får skrive det på evangeliets konto, for evangeliet had- de gjort dem så lykkelige.
Det har vært, i allfall for meg, en styrkelse av min tro og mitt vid- nesbyrd gjennom hele livet alt dette som jeg har opplevd, med mine for- eldre og mine søsken likeså, men de reiste ut i verden, den ene efter den andre, de fleste til Amerika. Jeg har tre brødre som ligger be- gravet i Amerika. To i Salt Lake City og en i Florida, som medlemmer av Kirken. Men jeg vet at jeg skal møte dem igjen når tiden kommer. Så det har vært så vidunderlig for meg; det har likesom satt sitt stempel på meg hele mitt liv, i alle mine år - iblant alle mine venner - og jeg har mange, mange verer fordi i min ungdom var jeg svært in- teressert i sport og idrett og jeg var formann i en stor klubb i Dram... men. Men fra den dagen jeg gikk inn i Kirken og ble medlem der, slut- tet jeg å gå på et stevne en søndag. Jeg hadde lært at jeg skulle helligholde hviledagen, og jeg visste det at hvis jeg går på en fot- ballkamp eller idrettsstyne en søndag, så bryter jeg den kontrakten jeg har gjort med Gud, og da kan jeg ikke vente å få de velsignelser som han har lovet meg. Og det var forferdelig vondt for meg mange ganger når jeg gikk til møtene i Drammen, søndag eftermiddag, og hør- te seiersbrølet fra idrettsplassen hvor kampene foregikk, at jeg ikke var der. Men jeg brøt det aldri en gang, aldri. Jeg har aldri senere gått på et stevne en søndag eller brutt hviledagen. For så sterkt var jeg overbevist om at da ville jeg tape Guds velsignelser. Men de har jeg ikke tapt, men de har jeg fått. Så det er en vidunderlig opple- velse det også for meg.
Alle mine venner som jeg hadde mange av i de dager, det var jo min ungdoms beste tid, de fikk jeg beholde gjennom hele livet, De res- pekterte meg, og til og med idag har jeg venner der borte i Drammen som er på min alder som synes det er en opplevelse når vi kommer san- men og snakker og forteller om gamle dager. De snakker om Kirken som jeg tilhører og spør om jeg ikke har forandret troen, og så har jeg sagt til dem, "Nei, det kommer jeg aldri til å gjøre, aldri. Tvert imot, den er blitt sterkere og sterkere."
Jeg har en bror der borte som er tre år yngre enn meg. medlem idag og er av samme støpning jeg får si det
Han er også samme karakter,
Strand
Side 8
Så vi har fordi vi var påvirket av to så gode foreldre som vi hadde. aldri gjort noe som vi kunne si ville skade vårt medlemskap i Kirken. Fordi vi vet at Gud har lovet rike velsignelser om vi holder ut til enden. Det er vidunderlig for meg. Sådan har det vært.
سمور مفيد
det
Så møtte jeg min hustru, hun var medlem av Kirken og hadde vært i Salt Lake endel år før hun kom tilbake til Norge. Vi ble gifte og fikk fire barn; og vi var lykkelige sammen, for vi var enige om en ting, at det det gjaldt for oss, det var å leve evangeliet og lære barna våre til å gjøre det samme. Ja, jeg får fortelle at min hustru var trofast medlem av Kirken. Erlig og god. Og da vi møtte hverandre det var gjennom min søster og min mor at vi møtte hverandre så ble vi enige om en ting, at vi skulle fortsette å leve livet sammen. Og aller mest vi var mest enige om det var at vi skulle aldri svikte Kirken eller unnlate å leve evangeliet, for hvis vi skulle få de velsignelser som vi trengte gjennom livet, og særlig når vi fikk barn, så måtte vi leve evangeliet. Og da visste jeg at vi hadde en trofast venn bak oss, og det var Gud selv, og han hadde gitt os så rike løfter som han sa han aldri ville svikte hvis vi var trofaste og ærlige. Det forsøkte vi, og det var vidunderlig gjennom hele livet. Derfor så var vi en lyk- kelig familie ifra barna kom og til de begynte å spre seg utover hele verden, og til min hustru døde for noen år siden. Jeg skal jo møte henne igjen. Jeg har vært i templet i London og utført arbeide efter at hun døde, så jeg vet at vi skal møte hverandre igjen.
Kan jeg fortelle litt - jeg var i London tempel.
jeg var i London tempel. Jeg reiste over og det eneste som var årsaken til det var at jeg ville ektevie meg til min hustru for tid og evighet. Og da jeg kom til templet og det ble bestemt hvilken dag vi skulle motta den velsignelsen, så var det et kvinnelig medlem fra Oslo, en søster Aanensen, som jeg spurte om vil- le være så vennlig å representere min hustru - hennes stedfortreder, Det sa hun ja til, og vi var sammen da ektevielsen ble foretatt av templets president, en vidunderlig mann. O da handlingen var over - dan var jo storslagen, så kommer søster Aanensen til meg, og så sier
"Bror Strand, kan jeg fortelle deg en ting?"
hun:
"Ja. "
"Din hustru stod bak meg, bak stolen min mens vi ble viet, mens pre- sidenten uttalte vielsesordene. Så du henne," sa hun.
重
"Nei, det gjorde jeg ikke," sa jeg, men jeg følte noe vidunderlig. Jeg har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv, ikke engang da jeg ble gift naturlig, som jeg var idag."
"Og jeg vet en ting,' sa jeg, "at hun ganske sikkert, der hvor hun er nu i åndeverdenen, er blitt underrettet om at idag så skal du og Einar vies sammen. # Det tror jeg. "Så selv om jeg ikke så henne," sa jeg, "kan jeg godt forstå at du følte hennes nærvær.
Så det var også en opplevelse.
Var ikke det rart?
Strand
Side 9
Så fikk jeg en vidunderlig velsignelse av patriarken. Den har jeg hjem- me, og der sier han blant annet til meg i den vidunderlige velsignelsen at "du skal leve lenge på jorden, for du har store ting som du skal ut- føre ennu. Det er ting som Gud vil at du skal utføre." Og det er nok- så forunderlig, for evangeliets ånd den brenner levende i meg. Og ef- ter at jeg kom tilbake fra templet og leste den velsignelsen over igjen, så har det godt opp for meg at "du har noe du skal gjøre."
Jeg har fått en gave av Gud gjennom hele mitt liv, og det var at jeg had- de evnen til å kunne legge ut Skriften i et levende vidnesbyrd av evan- geliets sannhet, og det har igrunnen vært enda mer utvidet efter at jeg hadde vært i templet og fått den velsignelsen av Kirkens patriark, og jeg har blant annet møtt flere mennesker i de senere år, efter det tem- pelbesøket, som jeg har begynt å forklare evangeliet til. Og spesielt er det en dame hun er enke hun har mistet sin mann. Han var en frem- ragende lege her i Oslo, og de har seks barn, fem sønner og en datter. Den damen møtte jeg en dag på en av mine spaserturer, og vi kom til å samtale med hverandre på en benk i Slottsparken i Oslo. Og hun fortal- te at hun var alene. Da hadde jeg allerede bestemt at jeg skulle reise til templet i London, og det var Ånden som drev meg, for jeg sa til hen- ne: "Ja, men jeg tilhører en kirke som tror på et liv efter døden, på en fortsettelse av familielivet, et evig ekteskap."
Så sier hun til meg, nei, det kunne hun ikke forstå.
Så sa jeg:"Nei, det ekteskap som jeg har inngått før, det betyr ingen- ting for evigheten, for når prestene vier oss, statskirkeprestene eller de myndighetene som har med det å gjøre, så sier de: "Inntil døden skil- ler dere ad." Så langt rekker deres myndighet, ikke lenger. Men den kirken som jeg tilhører idag, den har menn som har myndighet av Gud til å innstifte eller til å -
ja,
- til å lave et ekteskap som varer i evig- heten. Og nå skal jeg reise til London," fortalte jeg den damen, "og gifte meg med kona mi for tid og evighet."
Hun hadde aldri hørt maken. Jeg har fått lov til å fortsette bekjent- skapet med denne damen, og hennes sønner også og datteren, og jeg har forklart dem, så godt jeg kunne, evangelist. De er blitt så interessert i dette, så jeg er en god venn og velkommen hvor når det er.
Så har jeg tenkt på det som Kirkens patriark sa i min velsignelse; "at du har ting som du skal utføre før du skal slutte her på jorden." Og nå har jeg altså passert åtti år, og det er merkelig, for min hukommel- se er like sterk som den har vært bestandig. Min overbevisning om evan- geliet, og min evne og mine gaver til å kunne forklare evangeliet, er li- ke så klar og sterk og tydelig idag som den var noengang. Så jeg tror det at Gud har bestemt at jeg skal ennu kanskje vime sjeler for hans ri- ke, som det står i Lære og pakter, i kapitel atten. Om du vinner en sjel så skal din velsignelse være vidunderlig. Så dette har preget hele li- vet mitt, og det fortsetter, derfor er jeg så lykkelig idag også, at jeg får lov til å leve, selv om jeg er alene, jeg og barna mine. Og jeg ex jo ikke så ofte i Kirken, fordi jeg har ingen anledning til det idag på
J:
S:
Strand
Side 10
grunn av min alder, og det trenges heller ikke det, det er ikke menin- gen. Men bare å få lov å leve og vidne om evangeliet og Kirken, det er det beste av alt på jorden. Så hvis jeg skulle gå i detaljer med hen- syn til mange av de ting som har passert gjennom livet, og som jeg har fått lov til å oppleve, så har det vært bare av det gode, bare av det gode.
Min far, som jeg har fortalt om, var en god mann, en prektig mann. Så hadde jeg også en mor som var en hundre prosent israelitt hundre prosent. Det var hun som igrunnen oppdro oss barn, de seks barna hun hadde, til å bli medlemmer av Kirken og leve evangeliet. Og mange gan- ger mens jeg var barn, kom sognepresten hjemme i Lier, hvor jeg var født, sognepresten i statskirken, Han kom hjem til min mor og skulle omvende henne ifra mormonismen. Jeg husker spesielt en gang hans frue var med og hun satt ute i kjøretøyet som de hadde, for det var om vin- teren, og hun satt der, og han var lenge inne, og min mor samtalte med ham. Så, da han skulle gå, så sier han til min mor: "Jeg skulle ønske én ting, og det var at jeg var kommet så langt som De er kommet," sa sognepresten.
Så sier min mor til sogneprest Aars: "Ja, det synes jeg ikke passer seg, sogneprest Aars," sa hun, "for De er sogneprest i et av de største pres- teombud i Norges land - i Lier prestegjeld."
Så sa han: "Jeg må være ærlig og si det som sant er: jeg skulle ønske jeg var kommet så langt som Dem."
Han kunne ikke omvende henne, for hun var fylt av Guds ånd og evangeliets ånd, så det var umulig å få henne inn på noe annet. Det glemmer jeg aldri. Ja, var ikke det vidunderlig? Sognepresten måtte kapitulere og innrømme det at han visste ikke så mye som en fattig kone eller kvinne visste, som var medlem av Kirken. Ja, det var vidunderlig. Så slik var hun gjennom hele livet.
Jeg vil si det at våre naboer hjemme, le hadde respekt for henne, bestan- dig. Hun var aktet og æret, selv om him var mormon. Hun tapte aldri på det. Og i toogtyve år var hun presidentinne i Den kvinnelige hjelpefore- Det var ning i Drammens gren, og gikk den lange veien ifra hjemmet vårt. ikke noen biler den gangen. Det var før bilene kom; det var ikke trik- ker, ikke busser. Man måtte gå på sine ben - på apostlenes hester. Og dit gikk hun sommer som vinter, når det var snevar eller regnvær. Og vì, barna, var det mulig så ble vi med, på alle møtene. Den lange veien. Det glemmer jeg aldri. Det har satt sitt preg på hele mitt liv, hvor- dan mine foreldre var som medlemmer av Kirken, hvor ærlige og oppriktige de var
aldri ga tapt for noen ting.
Kan du fortelle om noen av de minner du har om hvordan det var innenfor Søndagsskolen, for eksempel, for mange år tilbake, i Drammen, da du var
ung?
Ja, ja. Søndagsskolen i min barndom den var akkurat som Søndagsskolen er i lag. Den var bygget over det samme monster vi kan si det samme pro- 8177.
Og den første og største hensikten det var først og fremst å lære bar a at det var en Gud til en levende Gud som aldri forandret seg,
Strand
Side 11
og samtidig lære dem betydningen av å be til en slik Gud. Aldri å gå ut i livet uten å ha holdt sine bønner, morgen og kveld, og når det var nødvendig. Det lærte vi på Søndagsskolen. Det var den ånd som gjorde seg gjeldende gjennom hele søndagsskolearbeidet. Vi lærte å synge og vi lærte å tale. Alle de gode egenskaper som Gud har gitt et menneske. Det ble igrunmen lagt stor vekt på dette i søndagsskolearbeidet, satt av en stor betydning, for det ville som regel danne menneskene og dan- ne den menneskelige karakter når de ble eldre, så de kunne være modne til å gå ut i Herrens tjeneste, akkurat som Kristus sa til sine tjenere å gå ut i verden og forkynn evangeliet og den som tror og blir døpt skal bli frelst og den som ikke tror han skal fordømmes. Det lærte Søndags- skolen også barna, og jeg må si jeg har vært lykkelig gjennom den delen av livet mitt som ga meg anledning til å gå til en slik Søndagsskole.
Selv om det var lang vei å gå og ingen kjøretøyer, så var vi interesser- te i det allikevel og vi var med i søndagsskolearbeidet og utførte de- ler av programmet som små barn også, både ved å synge og lese og for- klare enkelte prinsipper som vi ble gitt som lekser. Så det har vært en rikdom for meg gjennom hele livet, det søndagsskolearbeidet.
Jeg var jo selv med i Søndagsskolens bestyrelse i Drammen endel år. Jeg må si det var en glede uten like å få lov til å ta vare på alle de barna som kom der, og jeg visste jo at jeg selv hadde vært et barn og lært i Søndagsskolen. Jeg forstod betydningen av at de også skulle ha den samme anledning. Så det er noe vidunderlig. Det er den kirken som Gud har oppreist på jorden, gjennom Joseph Smith, som vi tilhører idag. Den er den eneste kirken som har tatt alle disse ting i betraktning, og som kan lære menneskene det vidunderlige som evangeliet er, ingen annen kirke. Det er bare én kirke som Gud har, og som han kan anerkjenne. Alt det andre er menneskebud og menneskeverk. Og det har vært noe av det som har bragt meg så mye lykke og glede gjennom livet til jeg senere ble så moden og voksen at jeg kunne delta mere aktivt i arbeidet. Jeg har jo ikke virkelig vært en misjoner på den måten som en misjonær. kalles, men jeg har iallfall vært aktiv gjennom mine år og vært kalt av Gud til å ta vare på de ting som er nødvendig.
Jeg vil også tilføye at medlemmene av Kirken enten det var i Drammen i den tiden jeg var der, eller i Oslo, de var vidunderlige, trofaste, opp- riktige og sannhetssøkende sjeler som aldri ga tapt. De var ikke rike på penger og gods og gull, tvert imot, men de hadde en ånd som var så vidunderlig og levende - et vidnesbyrd som aldri går tapt. Det er igrun- nen det som jeg sitter igjen med når jeg ser tilbake gjennom min tid i Oslo gren i de fjorten år jeg var grenspresident blant annet, og i mi- sjonsstyrelsen. Alt det vidunderlige jeg fikk lov til å oppleve sammen med dem. Prøvelser kom mange ganger. Det kunne komme sorg og det kunne komme sykdom, og det kunne komme andre påkjenninger som ikke var gode, men Gud ga styrke gjennom evangeliet og medlemskapet hvis det var et tro- fast medlemskap. Så vant alle over sine prøvelser og vanskeligheter, og de stod igjen med seierens palmer når prøven var over. Når jeg ser tilbake idag og kan erindre en hel del mesteparten av de som jeg kjente og som var medlemmer av grenen, navnene deres kan jeg huske, som alle sammen er gitt inn i åndeverdenen og er der idag, så vet jeg de har vidunderlige
Strand
Side 12
J:
S:
J:
J:
S:
velsignelser som Gud enten har gitt dem eller vil gi dem når tiden kom- mer, fordi de var så tapre og trofaste. Og Kirken var en vidunderlig ting. Ikke noe på jorden kan lignes med Guds kirke og Guds rike. Det er ingenting som når opp til det fordi at den innbefatter alle velsig- nelser både i himmelen og på jorden, både det som har vært og som er og som skal komme. Det er så vidunderlig, Og derfor er jeg så glad idag fordi jeg får lov til å være i denne Kirken, har fått lov til å komme inn der, og jeg har tenkt på det mange ganger, hva har jeg igrun- nen gjort meg fortjent til da? Jeg er ikke noe bedre enn andre mennes- ker, men det er det at hvis man har en levende ånd og et levende vidnes- byrd som man aldri gir slipp på, aldri slår av på, så taper man ikke noe. Da vinner man så lenge man lever for hver dag, ja.
Ble du ordinert til diakon da du var ung, så til lærer og så til prest?
Ja, ja.
Kan du huske hvor gammel du var da du ble ordinert til disse embeder?
Ja, men du skjønner, jeg ble ikke døpt i Kirken før i nittenhundreog- tyve. Det har jeg ikke fortalt.
Nei, jeg visste ikke det,
Jeg ble døpt den 15. mai nittenhundréogtyve, men jeg hadde vanket i Kirken og vært interessert hele livet. Men det var det, jeg var så in- teressert i sport og idrett, som jeg fortalte. Så jeg likesom satte til- side det medlemskapet jeg egentlig skulle ha inngått lang, lang tid i forveien. Men min mor, hun var over mog stadig og sa: "Einar, når skal du døpe deg? Når skal du bli medlem av Kirken? Men den 15. mai nitten- hundreogtyve min mor hadde geburtsdagen sin den 16. mai - to dager før så sier jeg til min mor: "Mor, imorgen skal vi reise inn til Oslo, og da vil jeg bli døpt." Jeg tenkte, nu skal jeg gi henne en fødselsdags- presang som hun aldri har fått maken til. Og det var det. Og så reiste vi inn til Oslo den 15. mai i nittenhundreogtyve og der ble jeg døpt. Jeg kan ikke forklare hvor lykkelig min mor var da hun så meg komme opp igjen av vannet og bli bekreftet som et medlem av Kirken. Det hadde hun levet for i alle de år som var gått forut, for at hun en dag skulle få oppleve det at også jeg skulle bli medlem av Kirken.
Vil du da si at du var aktiv innenfor sporten osv. om søndagene?
J:
S:
Nei.
J:
Inntil du ble døpt?
S:
Ja, ja det kan jeg si.
Ji
Altså, før du ble døpt så var du aktiv innenfor sporten osv. om søndagene?
Ja, jeg kan gjenta det at jeg var aktiv i idrettsarbeidet i Drammen i mange
મ
J:
Strand
Side 13
år. Men inntil jeg ble døpt den 15. mai nittenhundreogtyve deltok jeg som regel i stevner som foregikk på søndagene helligdagen men ifra den 15. mai nittenhundreogtyve sa jeg nei, nå er det slutt. Ifra den dagen har jeg aldri overvart et stevne - sports- og idrettsstevne - på søndag. Og jeg visste det at nu hadde jeg inngått en kontrakt med Gud, jeg hadde inngått en avtale med Gud at nu må du være nu må du være ær- lig og så må du holde den avtalen, så du ikke bryter den.
Mari
Så gikk du altså i Kirken temmelig regelmessig om søndagene, ikke sant? Inntil du var, hvor gammel? Så begynte du š...
S: Syvogtyve år.
Js
S:
Ja, men du ble altså var det ikke slik at du overvar Kirkens møter på søndagene inntil du ble aktiv innenfor sporten og så holdt du opp med det? Kan du huske hvor gammel du var da?
Ja, men jeg var mange jeg var mange ganger på møtene selv under den
tiden.
J: Å, ja.
S:
J:
S:
J:
S:
Ja, det var jeg. Og jeg var interessert i det å høre fremragende taler, for eksempel, inspirerte taler og den slags, men jeg var der ikke hver søndag, det var jeg ikke.
Så var det ikke en selvfølgelighet i deres familie at man ble døpt når man var åtte år gammel, for eksempel?
Jo, det var det for så vidt, men det var det at min far var ennu ikke blitt medlem av Kirken. Han var ute og seilte, sjelden hjemme og min mor var alene. Men mine eldste søsken min eldre bror og søster og min nest eldste bror - de ble døpt som åtte år gamle med min fars tillatelse, ja, da. Og misjonærene som den gang var i Drammen, de var velkomne hjem til oss som gjester selv om min far var ute og reiste. Så sa han til min mor: "La misjonærene komme hjem her og gi dem mat, og vær vennlige mot dem." Ja. Så det satte sitt preg også på vårt liv, for vi visste det at vi had- de en far, selv om han ikke var hjemme, var ute og seilet langt, langt borte, så var han likevel meget, meget interessert i Kirken og hadde aldri noe dårlig å si om Kirken.
Hva var forskjellen mellom deg og dine søsken som ble døpt da de var åtte år gamle, var det noen forskjell mellom deg og dem?
Nei, nei, det var det ikke, Det var ingen forskjell oss imellom, selv om de var døpte som unge og jeg ble døpt som voksen. Det var ingen forskjell. Vi var enige i alt og det var likesom en ting vi gjorde og det var å ta va- re på vår mor son var så ofte alene og gjøre alt vi kunne for at hun skulle vare glad og fornøyd og lykkelig, ja. Og jeg tror det ga henne en følel- se av det at en dag så er de alle sammen med meg alle sammen medlemmer. Og en bror av meg som ligger begravet i Salt Lake, og som var tre år eldre
J:
5:
J:
S:
J:
Strand
Side 14
enn meg, ble døpt jeg tror han var femten år gammel, han ble døpt ute i Drammensfjorden klokken to om natten av to Sions eldster. Jeg husker godt, Heber Knutsen og Anton Sørensen heter de to. De tok min bror ut den lyse sommermatten og døpte ham ute i Drammensfjorden, femten år gam- mel. Og efter den handlingen, efter dåpen, så var han en trofast gutt. Ban var forresten en god gutt bestandig likevel, så han levde et rent liv. Ingen av guttene - husk på det at ingen av mine brødre - det var fem av 088 ingen av dem røkte eller drakk, noen gang. Så vi var var et eksempel for alle våre naboer. Og min far, han var bestandig så stolt av det at han hadde fem gutter som ikke røkte og ikke drakk. For han røkte tobakk og han tok seg en snaps, som vi sier, eller en drem, man ikke noe overmål. Men senere sluttet han med alt. Men han frem-
holdt bestandig guttene
vi
94
sønnene sine
K
som et eksempel til naboene si-
ne når han snakket med dem.
Hvordan kom din mor først i forbindelse med mormonkirken?
Vi
Ja, jeg skal fortelle om min mor. kom til å bo i en stor leiegård, og der var det en familie hvis kone hustru kan jeg si - som var med- lem av Kirken. Hun het Olea Larsen, et prektig, prektig menneske, Og hun var det som omvendte min mor første gang og forklarte henne evan- geliet. Og min mor måtte hatt jeg tror hun måtte hatt - ja, Israels blod i sine årer, det vet jeg hun hadde. Jeg tror hun måtte hatt den ånden med seg allerede tidlig i livet. For når Olea Larsen begynte å forklare evangeliet for min mor, så forstod hun det med en gang, for det gikk ikke mange dager eller uker før hun lot seg døpe.
Dette var det samme år som du ble født, ikke sant?
Treognitti. I attentreognitti. Den 30. august. Ja, det var det var noe vidunderlig. Når jeg ser tilbake, likesom gjennom hele livet idag, kan jeg si at jeg likesom forsøker å gjenoppleve det, så det går likesom en rød strek gjennom hele mitt liv, og det er evangeliet og evangeliets ånd. Jeg tror jeg hadde det helt fra begynnelsen av, og når vi idag le- rer i Kirken at Israels blod, det er utøst over jorden, så tror jeg at vi min familie og min slekt vi var av Israels blod, er av Israels
blod. Og vi har utført - min bror som ligger begravet i Salt Lake, min nest eldste bror - han samlet hele vår slekt - hele vår slekt, slekts- register i Norge og utførte det arbeide i Salt Lake tempel. Dåp for dem og de øvrige handlinger som er nødvendige for å knytte slekten helt sammen. Det har han gjort, så det slap vi å gjøre. Så, jeg får si det at når jeg ser på alt dette, så er det så vidunderlig, for det viser til meg idag enda mer enn det har gjort før at vi er av Israels blod og Israels slekt; at Gud har hatt sin hånd med i alt dette og lagt det til- rette for oss og hjulpet oss til å få istand alt sammen. Så det er en lykkelig familie idag, en lykkelig slekt, og at vi skal møte hverandre igjen bakom døden, i oppstandelsen, når tiden kommer. Det er vidunderlig.
Hva betydning har det hatt for ditt liv at du vokste opp i Drammen isteden- for i Oslo, for eksempel? Hva ville forskjellen ha vært?
Jä
5:
J:
S:
Strand
Side 15
Ja, om jeg skal si det var noen forskjell å vokse opp i Drammen, jo, jeg tror det fordi at jeg var så heldig å tilhøre en familie hvor hus- truen i hjemmet kan vi si, som var min mor, var medlem av Kirken og bodde under så gunstige forhold og omstendigheter at hun kunne kon- takte Kirken ofte gjennom møter og tilstelninger og gjennom misjonær- arbeidet. Jeg tror det satte sitt sterke preg på hele mitt liv og på mine søskens liv likedan. Og jeg tror det var under innflydelsen av den ånden som Kirken har som evangeliet har. Det er mulig hvis jeg hadde kommet til Oslo - kunne hatt det bra der også, men jeg tror ikke forholdene ville vært så lette som det vi hadde dem i Drammen. Jeg tror det ville vært vanskeligere, mere kanskje påkjenninger og mere prøvelser, jeg tror det. Jeg tror - ja, det er nesten rart å så det at Gud hadde bestemt at vi skulle vokse opp der for å bo sam- let og være lykkelige. Det er rart.
Hva slags prøvelser tror du man kunne bli utsatt for i Oslo som dere ikke hadde?
Ja, på en måte, hvis jeg skal si det, så tror jeg det at det ville vært mange vanskelige prøvelser fordi at alle de større fristelser som igrunnen ligger til rette i en stor by som Oslo, de hadde vi ik- ke i Drammen. Det hadde vi ikke. Det tror jeg gjorde en mektig inn- flydelse på oss, uten tvil, for Satan, han er ute over alt enten det er i Drammen eller Oslo eller hvor det er, over hele verden, det er jo klart, men der hvor det er en masse mennesker, som i en stor by, der er også prøvelsene større, og fristelsene mange flere. Og jeg tror fristelsene de er det farligste av alt, og hvis vi kan være skjermet mot dem, at Gud kunne for eksempel hjelpe oss å komme til et sted hvor det ikke var så mange fristelser, så ville det være let- tere å eksistere og vi ville ha lettere for å kunne leve.
Bror Strand, kan du fortelle oss hvordan det var at dere flyttet til Oslo, og hvortid dere gjorde det? Var det efter at du var blitt gift? Og hvordan var tilstanden den gangen?
Jo, jeg ble døpt i Kirken den 15. mai nittenhundreogtyve, og jeg ble gift den 10. september nittenhundreogenogtyve, og vi fikk vår første leilighet, eller hus, i nærheten av Drammen. Men samtidig, i nitten- hundreogtyve, inntraff det en kolossal ja, deprimering av den finan- sielle og økonomiske tilstand over hele verden, ikke bare i Norge, men over hele Europa, over verden. Efter den første verdenskrig falt alle verdier i grus, og det var umulig blant annet å få et arbeide. Om du ville kjøpe det for penger kunne du ikke få det. Det var i nitten- hundreogtyve, enogtyve og toogtyve. Det varte i over ti år.
Jeg var ansatt i Drammen, i trelastarbeidet, som jeg fortalte om, som tommermåler. Men det var ikke noe mere å gjøre; om jeg ville kjøpe det for penger kunne jeg ikke få noe arbeide, og hva skulle vi leve av? Vi fikk jo flere barn. Så hadde jeg en svoger i Oslo som var i et stort shipping selskap, et av verdens største, og han skaffet meg en midler- tidig jobb eller arbeide i Oslo. Og til å begynne med reiste jeg frem
Strand
og tilbake én gang hver uke. så reiste jeg hjem igjen, en leilighet i Oslo.
Side 16
Altså, var i Oslo en hel uke av gangen, inntil nittenhundreogsyvogtyve.. Så fikk jeg Min svigermor som var en elskelig kvinne hun var ikke medlem av Kirken men hun hadde to søstre som var medlemmer av Kirken hun skaffet ose leilighet, og vi flyttet til Oslo i nitten- hundreogeyvogtyva.
+
tit
Jeg har senere mange ganger tenkt på de forholdene. Det var en høyere makt, jeg tror det var en Guds styrelse at jeg måtte flytte ifra Drau- men, eller Lier, og til Oslo. Så fikk jeg en bedre stilling, bedre ar- beide. Det var ikke store inntekter, finansielle fordeler, på grunn av forholdene som var så vanskelige, men det var iallfall så vi kunne leve av det. Og når jeg hadde vært i Oslo jeg ble jo aktiv i Kirken her med en gang.
Det var jo naturlig, for jeg fortsatte jo å gå med der, for det var jo det eneste jeg interesserte meg for - så kom tilbudet til meg fra president Hyrum Jensen om å gå inn i Kirken som leder for Oslo gren, som dengang var en stor gren. En kraftig gren. Jeg antar det var
ja, sirka tusen medlemmer i Oslo gren den gang, og de hadde et mektig sangkor blant annet som var bekjent over hele Oslo, og forresten over hele landet; Fremragende sangstemmer sangkrefter. Og jeg kom inn i det arbeidet. Jeg har sett tilbake senere i de senere år og tenkt på det.
Det var det måtte være en høyere makt som gjorde at jeg kom inn her, for jeg hadde jo ikke tenkt på å komme inn som leder i Kirken i Oslo gren. Det lå fjernt ifra meg. Men når jeg fikk spørsmålet om jeg ville, så forstod jeg også det at det var nødvendig, og jeg sa ja, og det har vært en velsignelse for meg gjennom hele livet.
етим
Jeg har likesom lagt isammen disse årene, de dårlige årene, som jeg kan si, fra nittenhundreogtyve og til nittenhundreogtredve. De var magre for hele Norges land. Ikke bare for Kirken, men for alle som bodde her. Også senere om årene, og ser hvordan som jeg sa for litt siden en rød tråd trekker seg gjennom hele livet mitt. Så det har vært en høyere makt som har likesom styrt mine skritt og lagt til rette for meg livet mitt slik som det skulle være. Og jeg har forsøkt å innordne meg efter det og aldri tapt på det. Jeg tror det idag at det var en høyere makt som bestemte at jeg skulle flytte til Oslo og komme inn her.
Ifra det øyeblikk jeg ble innsatt som grenspresident i Oslo gren, så har jeg aldri vært arbeidsløs i Kirken, for jeg forsøkte å bruke alle mine evner og krefter så godt jeg kunne, og min forstand. Jeg tror det har ikke bare bragt meg rike frukter, men jeg har iallfall erfart det at mange av Kirkens medlemmer også var enige med meg i alt det jeg kun- ne forklare dem og vise dem hvorledes de skulle leve og hvilken vel de skulle gå. Jeg har gjennom hele livet fått det bekreftet og stadfes- tet av medlemmene vi hadde i Kirken.
Til og med idag i min sene alderdom har jeg fått det bekreftet for meg at det var en høyere makt, en Guds kraft som ordnet alt sammen og ville at jeg skulle ta vare på noe av dette. Jeg tror Gud utruster oss før vi kommer hit, med de gaver og krefter og evner som er nødvendi- ge for at vi skal være hans tjenere her på jorden og gjøre så godt vi
Side 17
J:
S:
Strand
kan.
Det har iallfall vært tilfelle med meg, det har det, og det er ikke fordi jeg har gjort meg fortjent til det på noen annen måte, bedre enn andre mennesker, men jeg tror det var noe jeg bragte med meg fra foruttilværelsen, noe som Gud hadde beskikket meg til, jeg tror det. Fordi vi ser jo litt lenger enn folk i almindelighet, vi gjør det, vi som medlemmer av Kirken, for vi tror jo på en foruttilværelse, at vi har hatt et liv der også og gjort oss fortjent til visse ting som vi har kommet i besittelse av her i dette liv, og det tror jeg har vært tilfelle for meg også, absolutt.
Var det spesielle ting som du prøvet på å gjøre som grenspresident i Oslo? Satte du noen bestemte mål for ditt arbeide?
Ja, det må jeg jo si at uerfaren som jeg igrunnen var, så forsøkte jeg å lytte til Åndens stille stemme, og de inspirasjoner som jeg visste var nødvendige måtte komme for å veilede meg i det jeg skulle gjøre, og jeg tror iallfall jeg forsøkte å gjøre de ting som kunne bringe velsignelser, ikke bare til meg personlig, men til hele Kirken, og som kunne være til fordel for Kirken. Og jeg har fått det stadfes- tet senere gjennom mange andres vidnesbyrd at det var noe vidunder- lig i den tiden; at vi arbeidet godt sammen, jeg som grenspresident med mine rådgivere og mine medarbeidere og medlemmene forøvrig. var som en lykkelig familie, absolutt, det er helt sikkert.
De
Vi gjorde ikke forskjell jeg gjorde ikke forskjell på noen, tvert imot forsøkte jeg å hjelpe dem som var fattige og som hadde vanske- ligheter økonomisk, og de med mange barn. Jeg hjalp dem med klær til barna, med skotøy og alt mulig sådant, så det erfarte jeg mange gan- ger at der fikk jeg inspirasjoner, så jeg kunne hjelpe disse mennes- kene så de i sin fattigdom kunne være lykkelige og takke Gud for at det var gjennom ham velsignelsene kom og gjennom hans tjenere på jor- den her, det er helt sikkert. Så det er en av de mange ting.
Man må selvfølgelig ikke se seg blind på slike ting og innbilde seg det at ja, det er du som har gjort det. Nei, jeg tenkte ikke slik; jeg overlot alt i Guds hender. Jeg visste det at det er han som be- stemmer og avgjør, men han bruker oss som sine medier og represen- tanter, sine redskaper, får jeg si det er. Men Gud, han er jo i sin høye himmel, han kan ikke være personlig nede her, og da må vi gjøre det som han ville ha gjort. Derfor forsøkte jeg også gjennom hele min tid som grenspresident med hjelp og bistand av mine rådgivere og jeg forsøkte å ha gode rådgivere å gjøre de tingene som jeg vis- ste Gud kunne anerkjenne og akseptere, ja. Og jeg har aldri blitt skuffet i den forstand - aldri skuffet.
Så dyrebart er evangeliet og så vidunderlig er igrunnen et medlem- skap av Kirken at vi må se det på den måten at Gud kan ikke person- lig være nede her, og så har han organisert sin kirke her, overalt hvor det er mulig å ha en gren av Kirken eller en misjon, og så ut- fører vi Guds planer. Vi befordrer og utvider Guds planer og gjør det som han personlig ville ha gjort hvis han hadde vært her, over-
J:
S:
Strand
Side 18
alt hvor vi er. Derfor er evangeliet så vidunderlig. Det forandres al- dri, og det er likedan overalt hvor man kommer over hele verden, det sam- me hva slags tungemål vi hører. Om vi ikke kan forstå hverandre innbyr- des, så er det det samme og den samme plan og den samme vidunderlige lov som heter Jesu Kristi evangelium. Det er vidunderlig. Og det er det som gjør oss så rike her på jorden og lykkelige; som jeg sa engang idag, jeg synes livet idag er så vidunderlig og jeg elsker livet, og ønsker bare å få lov til å leve så lenge som mulig for å kunne gjøre så mye godt som mulig og bidra til å kanskje frelse en sjel igjen i min høye alder. Det synes jeg er vidunderlig.
Hadde dere noen særlige vanskeligheter som grenspresidentskap? Var det altså - skal vi si, innen krigen begynte, var det noen særlige bekymrin- ger dere hadde dengang?
Ja, selvfølgelig i en stor gren som la oss si Oslo gren var den gang, som den også er det idag, det er klart at hvor en så stor samling av medlemmer tilhører Kirken og kommer til møter de bestemte tider gjennom ukenene, ikke minst på helligdagene, så er det klart det at en grenspre- sident, en leder, en menighetens engel, la meg si det, han er det, en menighetens engel, han må igrunnen være oppmerksom på at ting kan inn- treffe som ikke er av det gode, og der må han forsøke ved inspirasjo- nens ånd og kraft,ved Den hellige ånds bistand å advare grenens eller Kirkens medlemmer. Uten å nevne navner eller noe sådant, men han må være våken, han må være inspirert til å advare dem og iallfall fortel- le dem hvordan de skal kunne gå igjennom alle prøvelsene og komme uten- om alle ting som er dårlige og skadelige og onde, ved å leve evangeliet. Det er det første og viktigste en grenspresident må forsøke å gjøre. Og det er å stadig gjenta og gjenta nødvendigheten av hvordan de skal leve evangeliet og hva de skal gjøre for å motta Guds velsignelser. Betale sin tiende, betale sine fasteoffere og faste når det er nød- vendig, og be til Gud, hvilket er nødvendig stadig. Holde alle ting i orden så at han kan se at kontakten med Gud og himmelen må være per- fekt til alle tider, så at hele menigheten eller hele grenen
for ikke å si misjonen, kan vandre efter de samme bestemte veier og aldri gå til høyre og ikke til venstre, for å kunne tilvenne seg noen ting som de ikke har gjort seg fortjent til. Det er de følelsene en har det hadde jeg iallfall som grenspresident, at du må forsøke å opp- lyse alle Kirkens medlemmer om hva de skal gjøre, hvordan de skal le- ve for å ta imot Guds velsignelser, så de ikke skal komme på avveier og tape troen på evangeliet, som er den eneste veien til frelse. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Og den følel- sen hadde jeg, som både grenspresident og likedan i misjonsledelsen at det er det første du må gjøre dem oppmerksom på og forsøke å holde ved like, så at den ånden kan være levende, som kan hjelpe dem til å over- komme alle vanskeligheter; komme forbi alle prøvelser. For Satan ligger på lur overalt, og det var det Hyrum Jensen sa til meg: "Du vil bli prøvet." Og jeg hadde prøvelser jeg hadde prøvelser. Jeg hadde en rådgiver blant annet som jeg måtte se å bli kvitt, og det var sørgelig, for det var en god mann, men det viser seg det at Satan 1 på lur. Og han ligger på lur, og særlig der hvor de får stillinger
Strand
Side 19
J:
S:
og ansvar, så er det klart at der har han mer å vinne hvis han kan vinne en av oss, derfor så må vi være på vakt.
Kan du fortelle om noen andre eksempler på hvordan du ble prøvet av dje- velen, som du sier, den tiden?
Ja, prøvelser, det kommer jo stadig det og naturlig det, og aller mest kanskje når man blir insatt i en ansvarsfull stilling i Kirken. Så det kan være mange ting som frister en; og det er iallfall en ting som er sikkert, det var jeg på det rene med ifra det første jeg overtok et an- svarsfullt arbeide og en stilling i Kirken, at Satan han ville ligge på lur og bruke alle sine krefter, mer enn før. Jeg vet ikke, jeg, ja, det gir seg utslag på mange måter, men det at man aldri måtte være værlig og falsk, for eksempel, og ikke holde seg til sannheten, man måtte væ- re reell og sannhetskjærlig; aldri si en ting som ikke var sant. For kanskje å vinne vennskap hos noen medlemmer i Kirken, blant annet. Det lå aldri for meg, hoe sådant noe, for det visste jeg var noe som Gud ikke ville godkjenne. Tvert imot at jeg måtte behandle alle likedan og alle var like mye verdt, for meg, som de var for Gud.
Så jeg hadde selvfølgelig prøvelser og vanskeligheter, men jeg kan ikke si at det var noe som jeg tok skade av, jeg tror ikke det. For jeg var oppriktig og ærlig og ydmyk og ba om Guds hjelp til stadighet.
Da jeg kom inn til Oslo her og fikk siste stillingen min utenfor Kirken, så var jeg jo arbeidsleder og hadde en masse prektige mennesker som jeg hadde med å gjøre i dagens arbeide, men de respekterte meg fordi jeg for- talte dem hvem jeg var, og de fleste visste hvem jeg var, og at jeg til- hørte mormonkirken, og jeg tapte aldri noe på det. Jeg hadde bare gode venner da jeg sluttet å arbeide - da var jeg femogsytti år gammel jeg hadde som regel fentenhundre mann som jeg kunne velge mellom til stadig- het, når jeg skulle velge ut mine arbeidere; jeg måtte bestille dem på forhånd. Jeg var jo formann for shipping og hadde med alle skibene å gjøre, lossing og lasting av last, men jeg hadde bare venner.
Når jeg var femogsytti år og sluttet for alvor, da hadde jeg bare venner. Jeg har aldri hatt en uvenn, så vidt jeg vet, som jeg kan si at jeg forlot i uvennskap. Tvert imot. Og jeg hadde blant annet en god venn han er død du. Når jeg sluttet som leder så sluttet også han, for han sa: "Jeg vil ikke arbeide under en annen enn formann Strand." Vi var gode venner. Og det var igrunnen konklusjonen. For som jeg sa, jeg har aldri hatt en uvenn, og jeg kan ennu den dag idag, enda jeg er så gam- mel, note personer i byen her, som jeg har hatt forbindelse med på en eller annen måte i mitt arbeide, og vi er like gode venner og lykke- lige når vi møter hverandre idag. Og vi gjenoppfrisker det gamle venn- skapet vårt og alle de hyggelige opplevelsene vi hadde når vi var sammen, og det synes jeg er så det er så vidunderlig. Det bare beriker meg fremdeles og gjør meg glad, det gjør det.
Så, summa summarum, med hele medlemskapet av Kirken, det er unødven- dig å gjenta det så ofte, men det er ingenting på jorden som kan sam- wenlignes med et medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
J:
S:
J:
S:
J
S:
Strand
Side 20
Hvis man er ærlig og oppriktig og går hundre prosent inn for å leve evangeliet og aldri slå av på noen ting, så blir livet rikt og vid- underlig å leve. Og derfor er jeg så glad i livet idag også. Selv om jeg ikke er så ofte i Kirken, så er jeg så glad fordi Gud er med og hører våre bønner og hjelper oss over alle vanskeligheter og leg- ger alle velsignelser frem for oss og forlenger våre dager. Det er vidunderlig. Det er som Det gamle testamente forteller om, når Gud ga femten år i tillegg til den monarken som vi leser om i 2. Konge- bok 20:6. Det var vidunderlig. Hans dødsdag var bestemt, men Gud ga ham femten år til å leve og være lykkelig. Det tror jeg han vil gjøre med alle dem som er oppriktige og ærlige. Jeg tror det (ler) at årene vil bli mange og flere enn det kanskje var bestemt. Ja, ja. Det er menneskelig å tenke sådan.
Ja.
Nu sa du at da du var grenspresident, så hjalp du flere mennes- ker som var fattige den gang. Da fikk man ikke hjelp fra staten..
Nei, nei. Ikke sosiale - ikke sosiale goder som idag.
Hvordan gikk det til at du kunne hjelpe disse mennesker? Hvordan fikk du midler til å gjøre dette?
Ja, det er jo en lov som eksisterer i Kirken, og det er fasteloven.
Ja..
Ja. Vi betaler våre fasteoffere til Kirken og til Gud. Og vi holder vår fastedag som regel, iallfall en bestemt fastedag en gang - første søndag hver måned. Det var i de dager også. Og du vet, når man sit- ter oppe på forhøyningen som leder og som engel for menigheten, så ser man gjerne utover forsamlingen, og du gransker forsamlingen og medlemmene med øyet. Du ser på dem med øynene dine og du bruker for- muften din, og det var flere ganger at jeg oppdaget det
jeg kunne se særlig på barn, son satt nokså langt fremme at de var dårlig kledd og ikke hadde noe på bena, og det kunne være vinter og kaldt og sne. Så slo det ned i meg med en gang: Her må du komme og hjelpe. Det var en gledelig opplevelse, og jeg hadde mange slike opplevelser.
ww
Jeg husker spesielt en gang jeg kan ikke nevne noe navn, for hun er også død og hadde mange barn - hun hadde født seksten barn, og hennes mann, han var medlem av Kirken, men han var desverre alkoholiker, og hun måtte kjempe alene for disse barna. Jeg så en gang noen av bar- na hennes som ikke hadde noe på bena og efter møtet så sa jeg til vedkommende: "Du kan komme inn på kontoret til meg, Og så sa jeg da: "Jeg ser at barna dine har dårlig med bentøy."
Så sa hun: "Ja, jeg skal forsøke," sa hun, "å få noe på bena til bar- na mine."
"Vei,"
gs jeg, "nu skal jeg si deg en ting. Nu skal du få det av Kirken hr," og så fikk hun penger av meg til å gå og kjøpe skotøy til de barna.
J:
S:
Strand
Side 21
Det kunne hun aldri glemme. Og hun kom jo og sa det til meg så mange ganger siden, for hun vanket hjemme hos oss; hun var en god venn av kona mi. Å, nei, hun kunne aldri glemme det at jeg hadde sett det op- pe fra forhøyningen at barna ikke hadde støvler på bena.
Det er bare ett sådant enkelt tilfelle, men det er jo klart det, vi hjalp hvor det var nødvendig. Kanskje de ikke hadde penger til mat, så måtte jeg i stillhet også forsøke å gi dem noen kroner som de kun- ne kjøpe litt mat for, for det var ingen sosiale goder og omsorger i samfunnet den gang i staten og i kommunen. Det var ikke så langt kommet. Det er det idag. Og da måtte selvfølgelig vi hjelpe dem, for det var mye fattigdom, absolutt. Lite arbeide og ikke noe arbeide, også ingen penger eller midler. Og det er jo klart, da må en grens- president, som er menighetens engel, komme hjelpende til. Og jeg tror igjen ja, jeg vet igjen - at Gud, han inspirerte og påvirket og på- virker alle grenspresidenter og menighetens engler til å gjøre like- dan for å hjelpe de fattige.
any
Men heldigvis idag er Kirken helt anderledes stillet - bedre stillet, for jeg tror ikke det er virkelig fattigdom i Kirken, så hjelp er sjelden nødvendig. Men det har vært en tid. Og jeg var altså ansvar- lig for Kirken i mange år i den tiden og gjorde så godt jeg kunne med Kirkens midler og menighetens ofringer.
WAK
Tienden ble aldri brukt. Den gikk til Kirken ja, vi kan si til hovedkassen, og den gikk over til Salt Lake den gang, som regel. Og under krigen jeg vil si det når vi var ferdige med krigen og bror Sønsteby og jeg ble avløst, så hadde vi jo samlet opp en masse pen- ger - mange hundretusen kroner her i Norge av tiendepenger, som ble overlatt til Kirken. Vi anbragte dem i noen verdipapirer under kri- gen for at de ikke skulle ligge der foruten renter, og de fikk vi og- så renter av når tiden kom, så Kirken fikk dem. Men det var penger som aldri kunne anvendes til noe annet, og var det fattigdom og nød, og måtte vi hjelpe, så måtte vi bruke fasteofferet. Ja, så det har vært mange opplevelser når en tenker tilbake. Men det er Kirkens vid- underlige lov, og den er jo den enesta kirken på jorden som har noe sådant. Det er ingen som kan lignes med den.
Jeg vil gjerne høre om noen av dine opplevelser under krigen. Kunne du kanskje begynne med like før krigen brøt ut, og fortelle angående både ditt arbeide under krigen og dine opplevelser innenfor Kirken?
Ja, mitt arbeide under krigen det var som det hadde vært før krigen. Jeg var arbeidsleder og hadde med mange mennesker å gjøre, som jeg skulle lede i arbeidet og samtidig også være ansvarlig for verdien av alle de varer som vi behandlet, som kom inn med skibene og som gikk ut med skibene. Alt dette var jeg ansvarlig for som hovedleder på den avdelingen hvor jeg hørte hjemme på brygga. Samtidig var jeg jo aktiv i Kirken og medlem av Kirken. Jeg hadde igrunnen to vik- tige oppgaver å ta vare på. Den ene tilhørte Gud, jeg kan si det.
Strand
Side 22
Det var hans affærer som jeg skulle ta vare på i Kirken. Og den andre det var for det firma eller de firmaer som jeg representerte i mitt daglige arbeide. Det var ingen direkte kontakt kan jeg si for disse to arbeider kunne ikke legges sammen, det var det ikke. Men de måtte tas vare på på samme ærlige måten alt sammen så at de kunne gi det riktige utbytte og de velsignelser som var beregnet skulle komme gjen- nom alt dette her.
Det er jo klart at med hensyn til Kirken - når krigen kom så ble jo landet besatt. Og de andre kirker i Norge, statskirken og alle menig- heter og andre kirker - de ble kontrollert av de tyske myndigheter, og hvis de hadde et organ, la oss si en avis som de ga ut, så fikk de streng beskjed at landet var besatt og at det var slutt med å utgi noe organ, som for eksempel "Lys over Norge," som vi hadde. Men det for- underlige var at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, de fikk ikke noen stoppordre. Merkelig. Vi var det eneste kirkesamfund i hele Norge som fikk lov til å utgi avisen. Og det var vanskelig, for vi kunne jo ikke skaffe papir til å trykke på. Men jeg hadde mange gode forbindelser gjennom mitt arbeide, daglige arbeide, mange store papir- firmaer og fabrikker og alt mulig. Så vi var så lykkelige og heldige at vi fikk skaffet papir også; selv om det ikke var førsteklasses trykk- papir, så fikk vi skaffe papir til å trykke "Lys over Norge." Så hele tiden under krigen ga vi den ut. Var ikke det merkelig?
Så var det en annen ting: Det var vanskelig med brensel når vinteren kom, og det var jo ikke så mye sentralfyringsanlegg den gangen.
De var ikke begynt med oljefyring. Men, så skulle vi jo ha møtene våre, søn- dagsskoler og kveldsmøter og andre møter i - la oss si midt i uken så som kvinnenes hjelpeforeningsmøte og ungdomsforeningens møter, GUP, og vi skulle jo ha varme hus. Osterhausgate 27, det var et stort hus, og det trengte mye varme. Men jeg hadde jo vært tømmermåler og tre- lastmann i min ungdom, og merkelig nok så hadde jeg mange gamle, gode venner og forbindelser som jeg satte meg i kontakt med når dette kom og fikk kjøpt hva skal vi si gjennom undergrunnen, all den brengen som vi behøvde så vi kunne holde varme i kirkebygget vårt. Det var virkelig rart. Og jeg fikk brenselet inn til byen jeg var ute på landet selv også, reiste sommetider for å kontakte dem som jeg kjente og som jeg kunne få kjøpt brensel av.
Det var ulovlig; ja, det var det; det var altså straffbart for så vidt, men vi gikk altså hemmelige veier. Jeg hadde blant annet en som hadde vært rådgiver med meg i grenspresidentskapet; han drev transportforret-
ning i Oslo, og han kjørte mye ved inn for Kirken og meg.
J: Bror Strand, vil du fortsette med å fortelle hvordan du arbeidet sammen
med din rådgiver som hadde transportforretning?
Ja, en som hadde vært min førsterådgiver drev transportforretning i Oslo under krigen. Og når jeg var så heldig at jeg hadde vært ute på lands- brgden og fått kjøpt endel brensel - trevirke altså - så snakket jeg med a. n tidligere rådgiver og så sa jeg som det var at nu må du reise - kjø- re lit og dit og så langt, og så må du kjøre inn den brenselen til Oster-
Strand
Side 23
hausgaten her, men du må helst komme inn om kvelden når det er mørkt, så ingen ser at du lesser av. Og på den måten fikk vi en mengde med brensel gjennom krigstiden. Og jeg var nede som regel om kvelden og hjalp vaktmester Karlstrøm & få det godt inn i huset - i gården og likedan i kjelleren, og det var brensel for oss.
Men så kom Oslo kommune og ville leie et rom i kirkebygget, Osterhaus- gate 27, til skoleværelse, under krigen, for en småskole - barneskole. Det gikk vi med på, Sønsteby og jeg. Vi lot kommunen få lov til å dis- ponere et rom - vi hadde nokså mange rom- og så fikk vi som erstatning der også, brensel ifra kommunen, som hadde brensel. Så vi kunne likesom supplere det vi kjøpte ulovlig og i stillhet, så vi kunne holde møter hele tiden under krigen, og holde huset varmt. Det var også vidunderlig.
Det var loven som hadde stenkt oss ute; den var selvfølgelig bestemt av tyskerne, så vi respekterte ikke loven. Derfor gikk vi også omvejer og søkte å kjøpe brensel på den måten som vi kunne gjøre det, selv om vi risikerte at vi kanskje kunne bli stoppet, hele kirkearbeidet og nektet å drive våre møter. Men vi var så lykkelige og heldige at vi omgikk alt sammen og slapp unna. Jeg tror det var en høyere makt som hjalp oss der og fordi det ikke var en almindelig straffbar handling, det var ikke brudd på det almindelige Norges lov, det var ikke det, men det var en lov som kom ifølge krigen og det aksepterte vi ikke, så var vi lykkelige. Når vi ser tilbake på det idag, når krigen er over for så lenge siden, at vi slapp så billig unna det, så er det merkelig.
Så kom det en ting som jeg også må fortelle. Det kom tyske bevæpnede vak- ter, soldater som vakter i døren til inngangen til kirken. Det var det overalt, i alle kirker ovaralt, i alle menigheter. Det kom det også til 08g, men det merkelige var det, at aldri ble noen stoppet fra å komme inn i kirken. Men, flere ganger hendte det at disse bevæpnede vaktene forlot sine vaktposter i porten og gikk opp og overvar møtene hos oss, og satt og hørte på store taler og sang og opplevelser. Og vi hadde jo flere tyske soldater son kom hit som var medlemmer av Kirken, kom til Norge. Jeg var jo grenspresident, og hjem til meg kom de, og jeg var uheldig stillet, alt på grunn av at mine naboer som bodde i samme gård som meg, de forstod ikke.
De trodde jeg var tyskinteressert, selvfølgelig. Så måtte jeg så ofte det var anledning fortelle dem: "Vel, nei, jeg tilhører en kirke. De vet hvilken kirke det er, og disse soldatene de er også medlemmer av Kirken fra Tyskland. Vi har ikke bedt dem om å komme til Norge. Ikke har de bedt om å bli født tyskere, og jeg må være like vennlig mot dem som jeg er imot de andre medlemmene av Kirken. Derfor er de velkomne i huset hos meg.
繁荣
ૐ
Jeg måtte tenke på dagene som kom efter frigjøringen, da det ville bli litt vanskelig, for jeg hadde to døtre, vet De, tenårings-døtre, og skul- le noen se at de kom og gikk i følge med tyske soldater, så ville de bli anklaget for å være ja, hva skal jeg si - et uttrykk som jeg ikke akku- rat kan huske, men at de iallfall ikke var gode norske. Men jeg sa til mine døtre: "Gå aldri ut i følge med noen av de tyske soldatene som kom- mer her."F
Strand
Side 24
Og jeg sa til de tyske soldatene: "Aldri be om lov til å gå i følge med mine døtre ut." Det kunne de ikke forstå. Så sa jeg: "Men dere må for- stå det, at dere er tyskere og dere er kommet inn her som overfallsmenn, og hvis døtrene mine skulle begynne å gå ifølge med dere, så ville både jeg og dem bli anklaget når krigen er over. Det kan de ikke gjøre."
Jeg har kontakt med flere av dem idag. En av dem - han bor i Øst-Tysk- land, bakenom jernteppet - og jeg sendte nu brev til ham igjen. Jeg sen- der en pakke til ham hver jul, med mat. Med ost og smør og forskjellig; de har ikke noe sådant der nede, og vi holder forbindelsen fra krigen. Han heter Heinz Fiedler. Og han var politi her i den tyske wehrmacht og var på våre møter med politiuniformen. Men jeg turde aldri be han komme opp på forhøyningen og bære vidnesbyrd, fordi han hadde den politiuni- formen. Men flere av de andre soldatene som var her som våre "gjester" som var medlemmer av Kirken, prektige menn, ba jeg legge av sine våpen og komme opp og bære sine vidnesbyrd.
Jeg ble upopulær blant mange av medlemmene i Kirken på grunn av at jeg lot tyskerne komme opp og tale på forhøyningen, men jeg forklarte dem akkurat som det var, at de er Guds barn de også; jeg sa de har krav på å bli respektert. Jeg vant bare gode venner. Det var også en opplevelse under krigen. Derfor var det vanskelig for oss hjemme. Og min hustru, hun var også litt engstelig for dette, for hun var snill.
Han var Vi hadde blant annet en ung tysk soldat som het Eric Bernhardt. ekspert på radio, og jeg hadde en stor ulovlig fjortenlampers radio hjem- me, som jeg ikke hadde lov til å ha. Og så en dag så gikk det et rør i- stykker. Så sa jeg til Eric Bernhardt: "Ja, Eric," sa jeg, "nå må du komme og reparere radioen min," Han var tysk soldat. Og han kom med et nytt rør og reparerte radioen for meg. Og han satt hjemme hos meg og vi satt og hørte på London og vi hørte på New-York. Jeg hadde en svært
sterk radio.
Jeg fortalte Eric ganske tidlig at Tyskland har tapt krigen. "Det er nicht mulig." Han kunne ikke snakke helt rent norsk. nicht mulig. **
Så sa han;
"Det er
"Jo," sa jeg, "det er mulig, jeg vet det. Men du skal komme vel hjem igjen.
Han var så engstelig at han skulle bli sendt til Russland. Salt Lake idag.
Han er i
Jeg har hatt så mange opplevelser under krigen. Jeg kunne skrive roma- ner om det. Men det var merkelig. Og det gikk bra. Så livet er rart. Livet er merkelig. Og krigen var forunderlig. Men i det store og hele så hadde Kirken bare fordeler igrunnen av alt dette, for de prøvelsene vi fikk de slapp vi så billig igjennom, så det var ikke noe som Kirken tok skade av for eftertiden. Tvert imot. Og vi fikk endel nye medlem- mer også under krigen, som vi døpte og det var strålende det også.
J:
6:
Strand
Side 25
Det var jo ikke noen misjonærer som det pleier å være, men vi var mis- jonærer alle sammen, og vi hadde store møter. I Osterhausgaten 27 had- de vi store møter. Vi kunne være to til tre hundre mennesker tilstede bestandig. Flotte møter. Og var vel ansett. Så det er det som jeg kan si jeg har som resultat av hele mitt liv som medlem av Kirken, både un- der krigen og efter og før krigen. Det har vært en rikdom av velsignel- ser og opplevelser. Jeg tror det. Jeg kan si det idag og si at det er sant, altsammen.
Når du nu sier at hvis du forteller alle dine opplevelser under krigen så kunne det bli som en roman, så håper jeg at vi kan få flere med på båndet. Så blir det skrevet ned, og kan kanskje bli noe lignende en
roman.
1
Jo, det kan du. På et søndagsmøte i Osterhausgaten 27, sommeren 1940, talte jeg over Apostlenes gjerninger, det 4. kapitel. Nevnte bl. a. jødenes innsamling og at de som forfulgte jødene aldri ville vinne noen krig, om jeg ikke sa dette ordrett, var det underforstått. På det møtet satt det en mann som var nazist (han var tilfeldig besøkende og ikke med- lem av Kirken. Han anmeldte meg til N.S-politiet, (N.S. Nasjonal Samling, Quislings parti) og rapporterte blant annet at jeg hadde sjika- nert "Føreren, 11 Adolf Hitler, Det kom en politimann hjem til meg for å forhøre meg (hadde dette hendt senere under krigen, ville jeg ha blitt arrestert pr. omgående og så forhørt). Jeg forklarte denne politimannen hva jeg hadde sagt; leste fra Bibelen det jeg hadde talt over; vi satt i flere timer og samtalte og han kunne jo ikke imøtegå Bibelens ord og arrestere meg fordi jeg hadde sitert Bibelen. Mannen som anmeldte meg, han fortsatte å komme på møtene, han visste ikke at jeg var klar over at det var han som hadde anmeldt meg, og som forstander for grenen, hilste jeg alltid vennlig på ham. Han kom inn i Kirken to år senere! Men efter krigen måtte han sone sin straff for angivervirksomheten (som han dog sluttet med efter at han ble medlem av Kirken). Jeg tror han fikk ett eller to års fengsel.
Et annet tilfelle må jeg også fortelle om, det var den gangen da tysker- ne slo til mot Oslo Universitet og arresterte alle de studentene som be- fant seg der da. Noen hadde fått advarsel og hadde flyktet.) Studen- tene ble sendt til Stavem, et sted syd for Oslo i nærheten av Larvik, for videre transport derfra til fangeleire i Tyskland. Min sønn Per, var blant dem som ble arrestert. Som de fleste av de andre, var han dårlig kledd, hadde ikke noe mat, de ble jo tatt slik som de stod og gikk. Vi ble ulykkelige da vi fikk høre om denne aksjonen, og det gikk også adskillig tid før vi i det hele tatt gjennom underjordiske kanaler fikk høre hvor studentene befant seg. Dette var vinteren 1943, og rik- tig en kald vinter var det også. Og dette skjedde i slutten av november måned. Studentene, og også flere av professorene og universitetslærer- ne, ble anbragt i noen elendige brakker, ingen oppvarming og elendige sengeklær. Jeg sammenkalte et ekstra-ordinært prestedomsmøte i Oster- hausgaten og der holdt vi bønn for studentene, og ba særlig for min sønn Per, at han ikke skulle bli sendt til Tyskland. Det merkelige hendte,
J:
S:
Strand
Side 26
da flere av studentene var stilt opp på geledd som de første som skul- le avsted til Tyskland, og min sønn Per var også tatt med i denne opp- stillingen, så ble hans nummer ropt opp. Han fikk tre tilbake og ble fortalt at han kunne reise hjem med engang! Dette skjedde den 17. de- sember 1943. Min hustru og jeg hadde lagt oss, men vi sov ikke, vi tenkte på gutten vår. Så like før midnatt, litt før klokken 12, hørte vi sterke fotslag på fortauet utenfor på gaten, vi bor i første etasje. Så sier min hustru: "Det er Per som kommer, jeg kjenner ham på fotlaget." Jeg bare svarte vemodig, du tar nok feil, Sigrid. Men plutselig står han i døren, faller sin mamma om halsen, vi gråt alle sammen. Og før jeg fikk fortalt ham om den spesielle bønnen som ble sendt opp for ham, sier
"Nå vet jeg at det er en Gud til, mamma!"
han:
Jeg må fortelle om enda en opplevelse.
Alle norske offiserer ble arre- stert og sendt til Tyskland. Grenspresidenten i Stavanger, Gustav Wera- land, var en av dem, husker ikke hans, offisergrad nå. Da vi fikk høre dette, ble det igjen sammenkalt til møte i prestedømmet der det ble holdt bønn for Wersland. Tror også å huske at vi hadde felles fastedag over hele misjonen for ham. Dagen efter dette, ble Gustav Wersland kalt frem i fangeleiren der han var, han fikk beskjed på tysk, Sie fahren nach Nor- wegen.
Så alt dette forteller oss at der er en Gud som hører bønner.
Vil du fortelle oss noe om hva som skjedde da misjonspresidenten var nødt til å forlate dere og hvordan Kirkens medlemmer i Norge overtok ledelsen av misjonen?
Ja, det kan jeg fortelle, I nittenhundreogniogtredve, da krigen begynte å utløses i Europa, da for det første Polen ble overfalt, og Tsjekoslo- vakia, av den tyske wehrmacht, så forstod ikke vi her i Norge da hvordan det ville utvikle seg, at vi også skulle komme under samue behandling. Men Kirkens president - det var Heber J. Grant - han var inspirert av Gud og han så så langt fremover, så han kalte alle misjonspresidenter tilbake fra Europa, fra øene i havet, og til Amerika.
I desember nittenniogtredve var president Israelsen kommet for å overta Den norske misjon. Han var kommet i september måned, for å overta Den norske misjon efter president Richard Peterson. I desember måned kom det også beskjed til president Israelsen: "Kom hjem." Han hadde en eneste misjonær igjen her. Det var eldste Sanders, en strålende kjekk og flink ung mann. Jeg husker ikke fornavnet til Sanders nu, men det spiller in- gen rolle.
Men det var John A. Israelsen han var president. Så fikk de beskjed om å reise hjem.
Så kalte president Israelsen først meg, som grenspresident og bror Olaf Sønsteby, som var min rådgiver, inn til seg, og så sier han: "Jeg skal reise hjem. Jeg må overlate Den norske misjons ledelse til dere." Og jeg ble spurt først om jeg ville ta ledelsen. Jeg følte ikke til å te det ansvaret, og jeg sa til president Israelsen at jeg ville gjerne be meg fritatt for det, men jeg kan godt være rådgiver og medhjelper. Men jeg har den store Oslo gren, sa jeg, den er så stor og kraftig idag, så da har jeg
Strand
Side 27
mer enn nok å ta vare på den. Men jeg kan hjelpe til så godt jeg kan. Og det ble ordningen. Da ble vi innsatt, ordinert og beskikket under håndspåleggelse av president Israelsen til å overta Den norske misjon.
Søster Liv Nøvik Frende hun har vært på besøk her i sommer fra Salt Lake - hun ble vår sekretar. Hun var flink, meget flink til å føre alt sekretararbeidet. Hun er i Salt Lake idag.
Men i desember nittenniogtredve jeg kan fortelle det som en avslut- ning på dette - så reiste president Israelsen og eldste Sanders tilbake til Amerika med Den Norske Amerikalinje. Hvilken av båtene det var husker jeg ikke idag, det spiller ingen rolle. Jeg var formann på bryg- ga, og jeg stod nede på brygge hos meg og så båten gå ut med disse to Herrens tjenere ombord, og jeg kan fortelle det at jeg ble full av tårer i øynene når jeg så båten svinge rundt Nesoddtangen, som det heter, ute i fjorden og forsvant for meg. Da visste jeg, for det første, at nå er det noe alvorlig som forestår, når Herrens tjenere er blitt kalt hjem. For jeg visste det at president Heber J. Grant var inspirert av Gud. Han var en profet, og han visste hva som ville hende. Det var jo desen- ber, januar, februar, mars, april - det var fem måneder før tyskerne kom og tok Norge. Og hvordan i all verden kunne en mann som president Grant bestemme noe slikt hvis han ikke var inspirert av Gud? Det visste jeg. Og jeg stod nede på brygga og felte tårer da jeg så båten forsvinne. er sant.
Det
Og så utviklet det seg som det har gjort. Stille og rolig. Vi måtte jo instruere og influere alle medlemmene i et stort møte som vi arrangerte. Fortelle dem hva som nå var. At Den norske misjon nå var overlatt til 098. At vi skulle ta vare på den. At de bare hadde én ting å gjøre, å fortsette å leve evangeliet og være trofaste og ærlige og oppriktige, så ville ingenting hende hverken med Kirken eller oss. Og det gikk slik, helt sikkert. Og de var trofaste. Fortsatte å betale sine ofringer og sine tiender og alt, og være trofaste i sine plikter i å oppfylle de stil- linger de hadde, hele de fem årene som gikk. Det var vidunderlig, det var det. Det var en sammensveiset familie, rett og slett. Selv om ikke Kir- ken vokste så mye her i Norge og utvidet medlemskapet sitt, så tapte den ikke noe, men den ble sterkere og sterkere fordi vi holdt sammen. Det har jeg opplevet, og det er også en vidunderlig ting. Skulle jeg kunne detaljere alt det småtteriet som hendte oss - bevare meg vel da kuunne jeg holde på natt og dag, så mye var det. Ja, det er sant det. Jeg vet bare det at Gud stod over oss og beskyttet oss, og jeg var aldri redd for noe, aldri. Ikke for hjemmet mitt engang.
Jeg hadde en opplevelse til, den nittende desember nittenhundreog-treog- førti, en søndag. Så satt vi hjemme og skulle spise middag. Jeg hadde fått skaffet noe god mat gjennom arbeidet mitt, som ikke var å få i al- mindelighet. Og kona mi hadde gjort ferdig middagen og vi skulle til å spise, og plutselig, mens vi skulle sette oss - det var et stort bord, som dette her, dekket, og en svigerinne av meg hadde kommet, invitert av oss og skulle spise med oss, for det var sjelden mat- og plutselig hørte
Strand
Side 28
vi et forferdelig brak -- en eksplosjon. Og så trodde vi at det var et flyangrep på Oslo. Barna mine var hjemme og kona mi. Så løp jeg opp fra bordet og så fløy jeg bort til vinduet. Vi har sådanne store, dob- belte vinduer som er dobbelt så brede som de der. Og så stod jeg og så ut, så så jeg at det var en voldsom vind og storm og skyene blåste vekk. Det var altså den nittende desember i nittenhundreogtreogførti.
Og lei-
Plutselig så kommer en ny eksplosjon, og hele gaten hvor jeg bor i, den var fylt av bare varme, ild. Negebeinet mitt ble slått av og to ribben ble slått av, av et vindu- en vindusgrind som ble slått inn av trykket, og jeg lå på ryggen og blodet rant av meg. Og alle, kona mi og barne mine og allesammen løp ned i kjelleren, for de trodde det var et flyan- Srep. Så var det en svær eksplosjon her ute ved Fillipstad, like i nær- heten her, og to tusen tonn med eksplosive granater gikk i lufte. Buset hvor jeg bodde, det lå over en kilometer fra eksplosjonsstedet. ligheten hvor jeg bodde i, er ikke det rart, var den eneste leiligheten som var ødelagt og rammet av eksplosjonen? Tror du det var fordi jeg var en Guds tjener? Ja, jeg har spekulert mye på det mange ganger. Den enes- te leiligheten i en kilometers omkrets var der hvor jeg bodde, som var ødelagt, og jeg ble slått overende. Jeg har tenkt på det mange ganger. Jeg kan ikke si at det var tilsiktet meg, men det var da merkelig rart at jeg var den eneste. Jeg ble jo selvfølgelig all right og bra igjen efter en tids forløp, men det var en opplevelse, den nittende desember.
Nå skal De høre: Og jeg hadde vært arrestert av den tyske gestapo tre dager i forveien, den sekstende desember. Og han som anga meg til tysker- ne, han var en vaktman på toogsytti år som het Teodor Rikard Wittberg, som var vaktmann nede hos meg, men jeg visste ikke at han var nazimed- 1em. Han gikk ut en dag og så sier jeg til ham: "Hvor skal du hen, nå?" Da holdt jeg på med noen hemmelige papirer for Secret Service, og det tenkte jeg ikke på, skjønner du, når han kom inn der.
Så ga hen: "Jeg skal ut og kjøpe meg et brød. Så var det en stemme som sa tál meg med en gang: "Han skal ut og angi deg. Ja, det er sant.
#1
Så sier jeg til ham: "Nå får du holde munn med det du har sett her." Jeg skjønte det var farlig..
Vet du hva han gjorde? Han gikk ut i byen og ringte fra en annen tele- fon til gestapo, og de kom og tok meg. Men jeg lot meg ta, altså, for- di jeg visste at jeg hadde så godt hode og så klar hjerne så jeg skulle greie meg selv; at jeg skulle beskytte noen andre i Secret Service. Jeg ble arrestert altså, men jeg slapp heldigvis ut igjen på grunn av at jeg hadde så gode talegaver, og jeg innbildte tyskerne at jeg var medlem av nazipartiet, og det trodde de på.
Han
Da den store eksplosjonen kom tre dager efter den nittende forsvant han som anmeldte meg til gestapo, han som skulle ut og kjøpe brød. gikk med i eksplosjonen. Så aldri en flis igjen av ham. Jeg sa til kona mi siden, når jeg fikk høre dette: "Der fikk han betalt," sa jeg, "for
Strand
det han gjorde mot meg."
Side 29
Er det ikke rart? Det står i Skriften at en
Herrens tjener skal alltid være under beskyttelse, og det var jeg. har så mange opplevelser.
Jeg
J:
Hvordan begynte din forbindelse med Secret Service?
S:
J:
8:
Ja, det begynte i nittenhundreog-førr det.
Med én gang. Gjennom en be- kjent av meg som var havnebetjent i Oslo Havnevesen - Oslo kommune. Jeg vet ikke om han lever idag, en statelig, kjekk mann. Han og jeg vi hadde forbindelse, og han kom til meg med opplysninger om alle fartøyer som kom inn til Oslo, og som gikk ut fra Oslo, tyske krigsskib og alt wulig;
og det fikk jeg oppgave over, hva de inneholdt av soldater, av våpen og alt. Det kom det en ung lege til meg hjemme og hentet en kopi av, som jeg hadde gjemt på en hemmelig plass i huset vårt, nede i kjel-
det leren, og den kom han og hentet, og som han gikk opp i Nordmarka er opp på øverste siden her hvor Holmenkollen er
siden her hvor Holmenkollen er- og leverte til en dame og en herre som lå der og sendte til London alle opplysninger og alle oppgaver.
Så det var på den måten jeg kom inn i Secret Service, og var heldig hele krigen, jeg var det. Jeg var mange ganger nervøs fordi jeg var på nippet til å bli tatt, men jeg slapp. Jeg var heldig. To,
tre ganger var jeg arrestert og satt i kjelleren og ble slått forderva. Men en høyere makt holdt hånd over meg så jeg - jeg tror det fordi jeg var grenspresident og var misjonsleder at det var det som beskjermet meg. Jeg tror det, for jeg foretok meg ikke noe som var til skade for Kirken, evangeliet eller Gud. Tvert imot.
Hva brukte du den store radioen til som du hadde? Det var ikke til avsendelse av..
...Nei, du skjønner at den hadde jeg stående inne på et stort - ja, bord kan vi si. Den var så lang som så. Hadde tolv lamper og den tok jeg et teppe - et klede over og gjemte bort når jeg ikke brukte den. Men vi hørte hver kveld klokks, halv syv fra London og klokka halv ett fra New York. Jeg ble tatt med den også en natt, men det kan jeg ikke fortelle for det..
I:
Hvorfor ikke?
✡
S:
Hva?
J:
Det vil jeg gjerne høre.
Ja.
J:
Hvis du vil.
5:
Jeg kan jo fortelle det og da. Jeg lyttet på London og New York, og du skjønner det at når jeg kom ned på arbeidet mitt om dagen, så kunne jeg fortelle alle arbeideme mine som spurte: "Er det noe nytt?" Ja. Jeg fortalte ikke dem at jeg hadde radio, det er ganske naturlig at jeg
Strand
Side 30
ikke gjorde. Så fortalte jeg siste nytt fra London og siste nytt fra New York. Alle fulgte med alle de hendinger som var på hele krigsskue- plassen, over hele Europa først og fremst, og der hvor det var nødven- dig.
>
Tec
Fra krigens første dag hadde vi fått beskjed fra myndighetene at vi måt- te blende vinduene. Vi måtte stenge lyset ute. Det hadde vi gjort hele tiden. Vi hadde dårlig blendingspapir hos meg. Så var det en kveld i februar måned 1945, tre måneder før krigen sluttet, så ringer det på en- trédøren vår klokken tolv om kvelden. Da satt jeg inne og skulle høre på New York. Da ble jeg litt hva skal jeg si overrasket, og kona mi var oppe så vi hadde ikke lagt oss, og begge døtrene mine. Så går datteren min - hun bor i Arizona idag - så går hun bort og lukker opp entrédøren og der står en politimann i full uniform, en oslopoliti, høy, statelig mann. Da var jeg litt dum. Da jeg hørte det - jeg så ut først gjennom døren og så så jeg ham - så var jeg litt dum. Jeg skulle jo selvfølgelig latt den radioen min stå med teppet over. Istedenfor det så tok jeg den og så bar jeg den ut, ifra døren til rommet hvor jeg hadde den og skulle sette den under et slikt forheng vi hadde ute i entréen. Så fikk politi- mannen se dette, vet du, og så kom han bort til meg:
"Er det en radio dette her?" spurte han.
"Ja, det er nok det," sa jeg.
"Hvor lenge har De hatt den?" sa han til meg.
"Ja, spiller det noen rolle da?" sa jeg. "Nu er krigen snart slutt."
"Vet De det, #
sa han, "at nå må De på Grini og så må De til Tyskland?"
"Ja, nu er krigen snart slutt," sa jeg, "og så er det så mange der før, så kan det spille noen rolle da?" sa jeg, "om jeg kommer dit? Og meg treffer De hver eneste dag på brygga, Akershusbrygga og hjemme her i Mauritz Hansensgate 4 hver kveld." Ja, det var det samme.
Så skal De høre. Så begynte datteren min, hun som lukket ham inn- kona mi, hun ble så redd, så hun løp ut så begynte datteren min å flirte og prate med ham, vet du. Så sa jeg til ham: "Hvor lenge jeg har hatt ra- dioen, sa jeg, "det spiller ingen rolle, men nu er krigen slutt, så mye vet jeg idag. Jeg vet ikke om De vet det. Så jeg behøver ikke å bli sendt noen steder," sa jeg til ham.
**
"Kan De få gjemt den bort?" sa han til meg.
"Ja,
17
sa jeg, "det skal jeg gjøre.
"Ja, vil De love meg det?" sa han.
#1
"Ja, det skal jeg gjøre, sa jeg.
Strand
"Og ikke bruke den mer?"
##
Side 31
"Ja, krigen er snart slutt, sa jeg. "Det nærmer seg slutten, og jeg skal gjemme den bort."
Så skal du høre. Så stod han og pratet med oss en tyve minutter, tenker jeg, så sa jeg: "Men hvordan i all verden kunne De komme inn her da?" sa jeg. "Hva skulle De gjøre her?"
"Jeg så på blendingsgardinene, te im og sì i fra."
sa han, "de var for dårlige, så jeg måt-
Jeg tror ikke det var det.
Så se Jeg tror det måtte ha vært noe annet. jeg: "Det er ikke noe å reparere på nå, for det er snart slutt med kri- gen og da lar vi det være. Men," sa jeg, "jeg får følge Dem ut da."
Så fulgte jeg ham ut og det var jo bek mørkt ute, vet du. Det var jo midt på natten og klokken var halv ett. Så fulgte jeg ham bort på gate- hjørnet og så takket jeg for besøket og så gikk jeg hjem igjen. jeg den radioen vekk så lenge.
Så bar
Så sa kona mi til meg at "Du er passe dum. Nå har du vært arrestert fle- re ganger, og ryker du nå, så er du ferdig."
Ja, ja. Andre dagen gikk jeg hjem ifra arbeidet mitt og så tok jeg radi- oen frem igjen og satte den der den pleide stå og så og hørte på den hver eneste dag, eller hver dag og kveld, helt til krigen var slutt. Han kom ikke tilbake, politimannen. Det var det jeg var redd for.
Så skal du høre. Akkurat da krigen var slutt og frigjøringen kom, så skulle jeg ned i Kirken en dag, og på veien ned til Kirken, den jeg møter nede i Thor Olsensgate, en av mellomgatene, er han, politimannen. Han hette Mohn. En kjekk, høy kar. Mye høyere enn meg. Og så stoppet jeg ham og så sa jeg: "Takk for sist." Ja, han kjente meg igjen med en gang.
"Ja, hvordan går det?" sa han til meg.
"Jo, da. Det går bra," sa jeg til ham. Ja, det var all right det.
"Hvordan er det med deg, da?"
Så sa jeg til ham: "Nå skal jeg fortelle deg en ting. Idag, nå, er fre- den kommet. Hvis du hadde tatt meg den gangen," sa jeg, "den natten, så hadde du ikke levd idag."
"Hadde jeg ikke det?" sa han.
"Nei," sa jeg, "Du skjønner det, at jeg hadde en seksløpet revolver her i lomma mi," sa jeg, "den hadde jeg fått gjennom det hemmelige politi her i Oslo, gjennom Secret Service, for å ha. Og da hadde jeg tenkt å skutt deg, når vi kom bort i en mørk gate ifra hjemmet mitt, og hvem skulle be-
J
S:
J:
S:
Strand
Side 32
vise at det var meg som hadde gjort det? Men fordi du ikke arresterte meg," sa jeg, "så slapp du."
"Er det sant?" sa han til meg.
"Ja, det er sant," sa jeg.
Var ikke det rart? Han er ansatt på Oslo Vestbanestasjon jernbanen idag, så jeg hilser på ham rett som det er. Men det var også en opp- levelse. Det var det. Men hadde han arrestert meg for den radioens skyld, så hadde jeg skutt ham. Det hadde jeg beskjed om at jeg skulle gjøre. Men heldigvis, jeg slapp. Men jeg hadde nerver nok. Jeg var ikke nervØS. Ja, sådan er det her i verden. Så det var noen av de man- ge opplevelser jeg hadde fra den tiden. Men dette var jo utenom Kirken og kirkearbeidet og den slags, men det er det at jeg var likesom aktiv og måtte være med. Jeg var nordmann og ville gjøre så godt jeg kunne, jeg også, og tapte aldri noe på det. Ja, dette har vært litt av hvert.
Ja, det har det. Du fortalte før, men vi fikk det ikke med på båndet, angående den gang du ble arrestert og skulle ut og salve et medlem av Kirken. Kan du fortelle om det?
Ja. Det var i nittenhundreogtreogførr. nittenhundreogtreogførr.
Det var den åttende juni,
Dette er side fem fra intervjuet med Einar Strand.
Bror Strand, du begynte nettopp å fortelle om den opplevelsen du hadde da du ble arrestert, da du var på vei for å utføre en salvelse.
Det var altså søndag den åttende juni, nittenhundreogtreogførr. Vi had- de stort møte i Osterhausgaten 27, og efter møtet kom en av brødrene i menigheten til meg og så sier han: "Kan du være med meg imorgen, man- dag, klokken seks, eller klokken atten, på Berg's skoles sykehus og salve min datter som er så alvorlig syk? Legene har gitt opp alt håp og sier hun kan ikke leve, og nu vil jeg at du skal bli med opp og vi skal salve henne imorgen. Kan du være med?"
Så sa jeg: "Jo, det skal jeg gjøre." Det var den åttende juni. Dagen efter, det var altså mandag, klokken ti om formiddagen, ble jeg arrestert av gestapo efter å være angitt av en av mine arbeidere for noe illegalt. Så ble jeg kjørt opp til Victoria Terasse hvor tyskerne hadde sitt hoved- kvarter og kom under et skarpt forhør - han het Heintze, denne gestapo- mannen, tysker, men han kunne snakke norsk - han avhørte og jeg fortalte: "Jeg har ingenting å være redd for." Han spurte hva jeg hadde tillatt meg. Så sa jeg "Jeg har ikke tillatt meg noen ting. Jeg er nordmann og jeg har ikke sagt eller gjort noe som er til skade hverken for den tyske na- sjon eller for den tyske wehrmacht."
Så ble jeg puttet i kjelleren, i en mørk celle, nede i Victoria Terasse, og der var ingen lys, ingen stoler eller møbler å sitte på. Ingen ting
Strand
Side 33
å støtte seg til. Enten måtte du spasere i mørket der, fra vegg til vegg, eller du måtte sette deg ned på gulvet. Men jeg hørte flere an- dre som var arrestert i andre celler, jeg kunne høre dem gråte. Noen gråt og noen sang lovsanger og noen ba til Gud, jeg kunne høre det, for det var så lydt. Så bøyde jeg meg på kne og så ba jeg til Gud og så sa jeg: "Du vet, Fader i himmelen at jeg ikke har gjort noe som er galt og som jeg skal straffes for. Nå må du hjelpe meg ut igjen, for jeg skal være på Berg's sykehus klokken seks - klokken atten ikveld - og salve et av dine barn som er syk." Ja.
Jeg
Klokken halv fem hørte jeg det kom noen imot cellen hvor jeg satt. hørte godt den tyske vakten som gikk derute og spaserte, men jeg hørte det kom en ny andre skritt og så ble døren låst opp, og det var den samme mannen, han, Heintze, som hadde forhørt meg, og så sa han: "Heraus!" (Her, ut!) Javel. Så sa jeg til ham: "Jeg må en tur til klosettet først. Og det fikk jeg lov til.
Så, da jeg ble med ham opp på værelse 486, helt oppe i fjerde etasje, der hvor jeg hadde vært, så sa han: "Har du noe nytt å fortelle meg? Har du blitt klarere i hjernen?"
Så sa jeg: "Jeg er ikke noe klarere i hjernen enn jeg var idag jeg, sa jeg. "Jeg har ingenting å fortelle. Jeg har ingenting å fortelle. Jeg har ikke foretatt meg noe som er å fortelle, som er skadelig for hverken den tyske wehrmacht eller nazipartiet.
Så sa han det: "Ja, du må ikke tro du er ferdig med oss med dette her." Og så satte han seg ned til å skrive et skriv. Når han var ferdig med det, så sier han til meg: "Vil du lese dette?" Han skrev norsk. Så gjorde jeg det. Så stod det at hvis jeg ville love dem å ikke foreta meg noe som var til skade for den tyske whrmacht eller for NS
så skulle jeg få lov til å slippe ut.
the
partiet
Så sa jeg: "Det er i orden det. De treffer meg imorgen tidlig klokken syv nede på Akersbrygga. De treffer meg i Mauritz Hansensgate 4 om kvelden, så det er jo greit."
"Ja, vi er ikke ferdige med dette her, skriv under!" Og jeg skrev un- der på det. Og så sa han: "Ut, bare gå!
**
Det første jeg gjorde det var selvfølgelig å komme hjem til kona mi. Og så sa jeg: "Nå skal jeg være på Berg's sykehus klokken seks og mo- te bror Amesen der, og jeg tar trikken opp." Det gjorde jeg, og klok- ken atten var jeg på Berg's sykehus og bror Arnesen og jeg vi salvet hans datter som var så alvorlig syk. Hun var helt dødsdømt for hun hadde tuberkulose - vi så bare øynene langt inne i hodet på henne. Hun hadde ikke noe igjen av kjøtt på kroppen, og hun lå med gummislanger i brystet, både i brystet og likedan i ryggen, hvor materien rant ned i store be- . holdere, så hun så ut som et dødt menneske. Men vi salvet henne. Amesen salvet og jeg bekreftet salvelsen. Og tre uker efter var hun
J:
3:
Ja
S:
Strand
Side 34
helbredet og ute igjen av sykehuset og fikk lov å leve
Og det
helt tipp topp så lenge at hun giftet seg og fikk to flotte barn, friske barn. var en opplevelse for meg. Ikke sant? At Gud hører bønner i mørket og hvor vi er, og jeg kom dit som jeg hadde lovet å møte denne bror klokken atten om kvelden, enda jeg var arrestert. Det er en opplevelse. Det var et vidnesbyrd for meg og likedan for dem som jeg var sammen med, at Gud er almektig og hører bønner. Ja. Ikke sant?
JO.
Så det var det jeg hadde å fortelle om det. Men, jeg får si en ting, hun, dessverre, hun skuffet meg fordi at hun ble ikke noe ivrig i Kirken og trofast i å gå på møter og sådant. Selv om hun var oppreist fra de døde og hadde fått de velsignelsene som Gud ga henne der, så synes jeg hum satte lite pris på det - at hun ikke ble mere aktiv i Kirken, det gjorde jeg. Det var skuffende for meg. Men vi, iallfall, gjorde det vi skulle og Gud hjalp osSE. Og det var jeg med på. Det var mange slike opplevelser under krigen, det var det. Mye prøvelser og mye vanskelig- heter. Utgangen på alt sammen ble som regel det at Gud stod bakom. stod bakom og holdt sin beskyttende hånd over og hjalp over alle vanske- ligheter. Det har i alle fall styrket meg i min tro og mitt vidnesbyrd så jeg aldri - jeg har ikke ett sekund i mitt liv hatt en tvil i min sjel om at evangeliet ikke er sannhet - aldri, aldri. Tvert imot. Det er rik- dom.
Han
Det har vært sagt at det i forskjellige steder i verden skjedde visse for- andringer under krigen med hensyn til de ting man gjorde i Kirken, og jeg vet ikke om kan du peke på noen forandringer i skikk og bruk som ble gjort innenfor Kirken i Den norske misjon? Forekom noe av det her?
LIGH
Ja. En ting In
en ting som ble gjort i Den norske misjon som ikke var som det skulle være, og det protesterte jeg på og det var det at det ble gitt Lillatelse til å gifte seg i Kirken inngå ekteskap, og man brukte, som i katolikk-kirken, å tenne lys og stille det på alteret, kan vi si, eller på forhøyningen under vielsen, og så en slags benk som man fikk lov å kne- le ved når våre vielser ble foretatt. Det protesterte jeg imot, for jeg sa det er ikke kirkelig og det er ikke noe som Kirken kan anerkjenne. Det ble det ikke tatt hensyn til, altså. Det er det eneste som jeg kan si ble gjort som ikke var som det skulle være. Ellere så ble alt uforandret som tilhørte Kirken av ordinanser ingen ordinanser eller noe ble forandret eller gjort noe ved. Alt ble utført som det skulle utføres. I full orden wed det som evangeliet foreskriver eller sier skal gjøres. Så ikke noe annet enn det. Det var det eneste, med hensyn til vielser og de tente lysene og alt det der.
Jo, det forekom små episoder, så som at man i Trondheim gren begynte å sende hjem salvede kluter til de syke.
Ja Skjedde det noe ved nadverdsbordet eller i den forbindelse?
Noi.
Strand
Hadde dere problemer med nazister som tilhørte Kirken?
Side 35
J:
8:
Nazister?
J:
Ja?
S:
J;
S:
Det hadde vi. Jo.
Vi hadde selvfølgelig problemer. annet én - vi hadde blant annet et medlem av Kirken
Vi hadde blant og han var naziet
og han hadde vært sendt til Russland som frontkjemper, som det hette den gang.
Og han kom hjem til meg i min privatbolig en gang efterat han hadde kommet tilbake fra Russland og fra fronten, og da tillot jeg meg å si til ham det at "Hva er det du har tillatt deg å gjøre? Som medlem av Kirken har du foretatt deg noe som ikke Kirken kan anerkjenne. Hvorfor har du meldt deg som frontkjemper? Har Russland eller russerne eller Soviet, har de noengang fornærmet deg eller gjort noe som du skul- le hevne deg for?"
赛季
Så sa han: "Nei, han var frekk, så sa han det at "nei, men jeg ville gjerne se krigen på nært nært hold."
11
sa
Så sa jeg: "Kom ikke med den til meg, sa jeg, "det er bare et påfunn.
Husk på det, du har prestedømmet, Du skulle holdt deg vekk derfra. jeg. "Du har fått prestedømmet engang og du har besudlet prestedømmet på denne måten."
Så
Han hadde ikke noe annet han skulle ha sagt. Han gikk, tilslutt. kommer han en gang på forstanderkontoret til meg mens jeg sitter der. Jeg hadde så mye å gjøre der som regel og mye tiende kom det også inn, og så sier han til meg der han stod: "Der som du sitter," sa han, "der er plassen hvor jeg skulle sitte idag."
LANG
Så sa jeg til ham: "Nu skal jeg si deg en ting --"han het Friis, Per Gråh Friis "jeg skal si deg en ting," sa jeg, "jeg har ikke bedt om å
Gud bli satt til den stillingen her," sa jeg, "eller den stolen her. hadde bruk for meg," sa jeg, "og jeg fikk spørsmål om jeg ville overta ansvaret for dette. Det har jeg gjort, og hvis du skulle sitte i den idag, så måtte du leve evangeliet på en annen måte enn du gjør nu; blant annet betale din ærlige tiende og være pliktro mot Kirken og aldri foreta deg noe som Gud ikke kan anerkjenne, så kunne du kanskje komme i denne plassen," sa jeg, "men ikke før. Du kommer aldri dit hvis ikke du forandrer livet ditt og omvender deg." Det var det jeg sa til ham.
Vil det si han trodde at nazistene ville innsette folk i Kirkens ledel- se? Var det kanskje det han tenkte?
Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror han bare - han var en streber, som vi sier en som gjerne vil sitte høyt selv uten å ha gjort seg for- tjent til det. Han ville sitte og dominere, og det var flere medlem- ner av Kirken blant annet, som alltid syntes at han ble så dårlig
Strand
Side 36
behandlet for det var sådan en prektig mann. Han hadde talegaver som få og kunne holde glimrende taler, men de var kunstige, og det tillot jeg meg å si til disse medlemmene, "For når den tid kommer," sa jeg, "at mannen er ærlig og oppriktig, og bærer sine ærlige og sanne vidnes- byrd, og lever et bedre liv, så vil. Kirken ha bruk for ham, sa jeg, "men ikke før. Så vi har aldri sett ham siden. Han forsvant. Han ble utelukket av Kirken.
Men ikke av den grunn?
*#
J:
Så
Hva?
3*
S:
J:
9%
Ja
S:
Men ikke av den grunn?
Jo, han ble utelukket fordi han var nazist, hadde også vært sadist og deltatt i torturering av uskyldige nordmenn, flere av disse døde. Hen hadde vært ved fronten også blant annet. Han ble tiltalt når krigen var over og fikk tyve års straffarbeide. Men så spilte han sinnsyk han var skuespiller - og spilte på falske kort, og så satt han inne i syke- fengslet flere år og så ble han sluppet ut igjen, efter at loven om døds- dom var opphevet. Ja. Det var det. Jeg har møtt ham siden i byen, men aldri snakket med ham. Han startet sin egen sekt.
Visste noen,
Illegalt?
*
*
altså flere av Kirkens medlemmer at du arbeidet...
.for Secret Service?
Nei. Ingen visste det.
J:
Ingen visste det?
S:
Nei.
J:
Nei?
S:
J:
Det var det ingen som visste. Nei, for det var farlig.
Det visste jeg ikke. Fikk noen av Kirkens medlemmer høre dine nyheter?
S:
Nyheter?
J:
Ja?
S: Det fikk de, men de fikk dem ikke skriftlige.
J: Nei.
Side 37
J:
J:
S:
J:
S:
J*
Strand
Nei, da. Det kan jeg fortelle samtidig at som regel, hver søndag kveld, efter at møtet var slutt i Osterhausgate 27, så kom en hel del av med- lemmene, de som var interessert og som visste hva jeg eventuelt kunne fortelle dem, de kom inn på mitt kontor og så låste vi døren og så for- Det talte jeg sådan i stillhet de siste nyheter ifra krigsskueplassen. gjorde jeg,
Men, det hadde ikke nødvendigvis noen forbindelse med den andre virkson- heten med Secret Service - du hadde bare en radio.
***
"
Jeg hadde den radioen, det var én ting, men du skjønner, hver dag klok- ken halv to presis, kom det en annen, et fremtredende medlem av Secret Service han var direktør i Norsk Hydro, et av verdens største selska- per han kom til meg nede på brygga med siste nytt i en papirrull. Den hadde han bare puttet under armen og kom med den. Han gikk gjennom tyske sperringer overalt med den rullen og kom og fortalte meg. Og det kunne jeg administrere videre når jeg kom i Kirken, det siste nytt.
Ja. Hva var meningen med at han bragte opplysninger til deg? Hva skulle de brukes til?
Jo, for jeg skulle dele ut endel nede på brygga hvor jeg hadde anledning.
Ja.
Ja..
CAND
Og han var han er død nu, en statelig mann han var meget frekk at han slapp gjennom der uten noen gang å bli arrestert. Den gangen jeg ble arrestert, så ble jeg slått så fordervet, så ringte jeg til ham da jeg kom ut om kvelden; jeg gikk til en annen telefon i byen og ringte og sa: "Her er jeg igjen." Jeg kunne jo ikke gå hjem og ringe for jeg var redd for at de skulle lytte på telefonen min.
"The du ute? Er du kommet ut?" sa han til meg.
"Ja, jeg er kommet ut, sa jeg. "Jeg snakker med deg imorgen, til ham. Det var mye sånt.
It
sa jeg
Det var meget interessant, synes jeg. Har du noe mer å fortelle angå- ende den tiden da Norge var besatt, som du føler du skulle si noe om? Kan du huske noe mer som skjedde under krigen som vi skulle ta med her?
S:
Fra Kirkens synspunkt?
J*
S:
Enten fra Kirkens synspunkt eller noe som har med din personlige his- torie å gjøre.
Nei, jeg vet ikke hva det skulle være for noe. Det er jo så mye man opplever. Det bevare meg vel, det var jo både natt og dag. Jeg sov lite om natten også jeg, for jeg var jo oppe så tidlig hver morgen. Klokken fem hver morgen var jeg oppe og sent arbeidet jeg om kvelden,
Strand
Side 38
og så var det som regel å gå i Kirken, så jeg vet ikke hva som egentlig kume være å berette. Jeg måtte jo leve et forsiktig liv, vet du, og gå forsiktig og ikke likesom jeg måtte ikke foreta meg noe eller gjø- re et eller annet som kunne avsløre hvem jeg var. Det måtte jeg aldri gjøre. Derfor så turde jeg aldri fortelle noe i Kirken som direkte kun- ne føres tilbake til meg at dette er kommet fra ham. Det kunne jo kan- skje vært et medlem i Kirken som ikke hadde vært pålitelig, ja, men hel- digvis var det ikke det, for de stolte så godt på meg og trodde så sik- kert på det jeg sa, så de gjorde hva de kunne for å hjelpe meg også, be- skytte meg. Og så var det det at vi samlet oss om evangeliet, for vi brukte det bestandig som konklusjon at Gud er god og han er allmektig og han hører våre bønner og han hjelper oss. Og jeg måtte si det - det har jeg fått høre igjen så mange ganger efter krigen jeg sa bestandig til dem når vi skulle gå hjem om kvelden: "Ja, krigen er snart slutt." Og det levet vi på en ny uke igjen!
J:
Ja?
S:
Ja. (Latter.)
J&
Jeg hadde fått den forståelse, og kanskje den er feil, at bror Sønsteby ikke offisielt hadde rådgivere den gang. Er det riktig?
Det var jeg som var hans rådgiver.
S:
J:
Ver du offisielt innsatt?
S:
J:
Jeg var jeg var innsatt ved håndspåleggelse jeg, av president Israelsen.
Så du var altså rådgiver alene?
S:
J8.
J:
Det var merkelig.
For
Ja, det var det. Men du skjønner det jeg vil nødig si noe der, fordi at Sønsteby - han respekterte ike meg som medarbeider, og han syntes det at jeg -ja, hva skal jeg si da tok for godt vare på hele Oslo gren. når president Peterson kom tilbake igjen i nittenfem - seksogførr, så for- talte han Peterson engang da jeg ble innkalt til et møte der at jeg hadde foretatt alle begravelser du vet hva det er, dødsfall?
J:
S:
Ja.
Jeg hadde forrettet alle begravelser under hele krigen, uten å likesom overlate noe til ham. Så sa jeg til ham: "Har du gått og båret på dette i fem år?" sa jeg. "Jeg har jo vært innsatt," sa jeg, "lovlig innsatt som grenspresident i Oslo gren. Og det er jo klart det, at når det var et dødsfall, så ville jeg forrette ved begravelsen," sa jeg, "jeg som var den
svarlige, det var det eneste." Ja. Og du skjønner det hvis jeg skulle
Strand
Side 39
snakke alvorlig om det, så det vil jeg nødig gjøre, for det kan bli så at jeg vil likesom anklage Sønsteby, det vil jeg ikke gjøre, men det var det samme det, han var ikke som han skulle være mot meg der, på grunn av at jeg hadde vært tapper i Kirken hele mitt liv, utført mye mer arbeide enn han noen gang har gjort, men jeg var jo så enfoldig da jeg foreslo at han skulle ta stillingen som, som det angret jeg på mange ganger siden - som misjonsleder, så det var min egen dumhet. Men ikke bare meg, men også søster Liv Frende, hun som var sekretæren vår. Hun hadde jo små barn. Han stengte badet i Osterhausgaten 27, stengte badet for henne så hun fikk ikke bade de små barna sine der. Hun fikk ikke vaske tøyet deres, og det var mye sånt. Men det - dette håper jeg
Det er ikke verdt å ta det med.
du ikke tar opp.
Ja
Jeg synes vi skulle ta det med.
S:
Iva?
J:
Jeg synes vi også skulle ha det med, men det kan vi snakke om.
Ja, men det er ikke noe.. Jeg mente det at det jeg kunne anklage ham for, altså, for han hadde ikke fordi at nu skal du høre. Da Liv Frende ble ansatt som sekretær - det var av president Israelsen - så bodde hun kummerlig i byen, men jeg ordnet det slik, som grenspresident i Oslo gren, Osterhausgate 27, at hun med mann og barn fikk komme inn og få en leilighet i bygningen. Og tilfeldigvis så flyttet hun inn der engang som Sønsteby var ute og reiste, og da han kom hjem igjen så ble han så - han ble så irritert for han sa det at jeg hadde gjort det bak ryggen hans. Så sa jeg: "Det er fullstendig feil, men det er klart, sa jeg, "skal hun være her som aktiv sekretar for oss og for misjonen, så må hun være her," sa jeg," til alle tider og ta vare på tingene. Og det var klart. Så det var også noe.
#I
J:
Ja..
6:
J;
S:
J:
Ja. Ja, ja. Det var menneskelig at det skulle komme inn i grunnen, det der.
Ja. Så var dere ikke helt enige om alle ting under krigen.
Ja. Ja, ja. Nei, vi var ikke det. Han tok ikke meg med på sine ja, en får si på sine bestemmelser,da. For du skjønner det, jeg skulle jo være med på enkelte konferansereiser til Bergen, for eksempel, til Trond- heim eller Stavanger. Det gjorde han ikke. Det var en gang som jeg skulle reise til Bergen og ordne konferansen i Bergen. Så skal du høre. Så hadde jeg en god venn i Oslo gren som heter Hilmar Freidel. Han skul- le du i grunnen snakke med for han..
Ja, ham har jeg også talt med.
3.16
Så skal du høre. Så sa jeg til Freidel og hans kone, hustruen, at
J:
S÷
Strend
Side 40
nå skal jeg til Bergen og holde konferanse, sa jeg, vil dere være med en tur?
Da Sønsteby fikk høre at jeg hadde spurt Freidel om å bli med, så fikk ikke jeg lov til å reise til Bergen og holde konferansen, for han likte ikke Freidel. Og det var det. Så kom jeg ikke dit. Ja, det var mye rart. Vel, vel. Det slår jeg en atrek over. Jeg er kommet over det, men det var trist igrunnen den gangen det inntraff, det var det. Men du ble likesom ikke respektert for det du skulle være, vet du. Og jeg hadde aldri foretatt meg noe som skulle skade Kirken eller som kunne ødelegge Kirken. Det har jeg aldri gjort. Der har jeg ikke noe å angre på. Vel,vel, det var den tids historie.
Ja. Har du nok tid så du kan fortelle litt angående dine opplevelser når det gjalt å oppdra din familie i Kirken og hvordan det har gått med de- reg aktivitet eller inaktivitet innenfor Kirken dine bar, mener jeg.
Ja. Ja, min hustru og jeg vi var jo enige om alt og vi var aktiv i Kir- ken. Hun var ikke aktiv på den måten at hun hadde stillinger, merkelig nok, men hun var førsteklasses var nummer en. Så vi var jo enige om en ting at barna skulle følge efter oss og være trofaste mot Kirken.
Nå er det den eldste sønnen min, han som har vært konsul på Island, blant annet, han har ikke vært aktiv efter at han tok studiene sine. Jeg vet ikke hva det kan komme av. Jeg tror han, han kom ut på en feil vei i grunnen, for det er en god gutt, meget god og evangeliet vet han er en sannhet, men han har aldri vært aktiv, så det er i grunnen det enes- te jeg kan si har skuffet meg og som jeg har tapt på i livet.
A
Men, min sønn som er i Salt Lake jeg har en sønn i Salt Lake, Knut, han var ivrig i Kirken. Han bodde i Drammen før han emigrerte. Flink gutt. Flink til å tale, og han var litt kunstnerisk anlagt. Han hadde en gave til å kunne dikte og lese, og en pen stemme hadde han, og flink, så han var aktiv, Men efter at han kom til Salt Lake han reiste dit så har han likesom ikke deltatt noe aktivt. Forholdene blir for store igrunnen så at de - de blir ikke tatt vare på hver enkelt, de gjør ikke det. Det er ikke for det at han tviler på evangeliet, langt ifra, men han har vært uye syk, efter han kom over der og hadde han fortsatt å leve i Norge så tror jeg han hadde vært en aktiv, god mann i Kirken idag, for han og kona hans begge to er trofaste og bama har jo de har fire barn de har jo gått på Søndagsskolen og vært oppdradd i Kirken der og tilhører Kirken idag. Det er det. Minn sønn Knut døde i Salt Lake 27. april 1974, 50 år gammel.
Og så har jeg min datter i Arizona som er gift med en god mann i Kirken. Hon her vært å grenspresidentskapet i Phoenix i Arizona og er aktiv idag og han er lærer i Søndagsskolen først og fremst og så er han sivil-inge- niør i det store firmaet Honeywell som han er ansatt i. Det er et av verdens største firmaer i elektroniske computers (hjerner.) Han er eks- pert på det. De har to barn, en datter på enogtyve år og en sønn på fiorten år, og de er perfekt i Kirken og flinke å ta del i alt mulig.
Side 41
J:
S:
Strand
Så der har jeg altså hatt bare glede og utbytte.
Og så har jeg min datter som er i Oslo, som har vært i Salt Lake City og var sekretær for lederen for Genealogisk selskap den tiden hun var der. Hun fullførte også en misjon her i Norge i 1948-1950, og leste blant annet korrektur på Mormons bok. Men hun er altså her idag og ansatt på NATO, men hun er ikke aktiv i Kirken. Det er det eneste jeg kan si at jeg er skuffet over, men hun er en gave som få og veldig flink og betalex en ærlig tiende. Det gjør hun bestandig. Full tiende.
Så alt dette har bare vært en glede for meg, så jeg kan ikke si at jeg har har direkte tapt noe. Det er det eneste det at min eldste sønn, han skulle jeg gjerne ha sett hadde vært aktiv - mer enn han er idag. Det er alt.
Ja takk. Må jeg få lov med det samme å spørre, om du nu når du har så mange familieforbindelser i Amerika - om du har hatt i tankene noensinne å emigrere til Amerika?
Nei.
J:
J:
S:
Hvordan har din innstilling vært angående det?
Ja, men jeg har aldri hatt jeg har aldri hatt noen higen til Amerika, til å emigrere, fordi jeg har hatt det for godt i Norge og har hatt for mye å gjøre for Kirken her. Og når president Peterson kom i nitten- hundreogseksogførr, da kom han tilbake her og begynte å oppagitere en stemning for emigrasjon...
Gjorde han det?
Men
JB.. Og det var stikk imot president Heber J. Grant, for han sa det at de skal bli i misjonene og bygge misjonene og ta vare på verdiene der. han, Peterson, han sa det stikk motsatte. Så ble jeg avløst som grens- president i Oslo på grunn av det at jeg tillot meg å si det at de kunne bli her istedenfor å emigrere.
Er det sant?
Ja
S:
Ja, det er sant. Det er sant.
J:
Og så emigrerte flere fra Oslo gren?
3:
Ja
9:
Olaf Vogeler var her i sommer. Jeg vet ikke kjenner du Vogeler? Nei.
Jeg kjenner navnet.
Han var her i sommer. sannhet som jeg sier,
Han var hjemme og besøkte meg. Han vet dette er for, - der var det president Peterson gjorde feil.
J:
3;
Js
S:
J:
S:
Ji
S:
J:
J:
J:
Strand
Side 42
Hva hva var det for en apostel som var her og sa akkurat det samme. Var her som representant for Kirkens presidentskap i Salt Lake, og han var her når Peterson var her og sa akkurat det samme, at vi må ikke oppmuntre noen til å emigrere, for det er imot Kirkens vilje.
Hvor tid var det, kan du huske det?
Ja. Først var det beskjed fra Kirkens presidentskap i Salt Lake til alle misjonspresidenter over hele Europa at vi skulle ikke agitere for emigrasjon - at Kirken skulle bygges ut i Europa og alle misjoner skul- le bygges ut og de skulle ta vare på de verdier som var her. Så kom apostel Sonne.
Ja.
Han kom hit spesielt med den beskjed. Min datter var misjonær på mis- jonskontoret da Inger Mari- og hun satt og hørte det. Og det var en misjonar som hette Bernt Høvik, og hans hustru, de var her som mis- jonærer, de satt på det møtet. President Peterson satt med hodet bøyd ned mot gulvet og hørte apostel Somme si det at ingen misjonspresidenter eller noen har lov til å agitere for emigrasjon til Sion, for Kirken be- høver den ikke; de skal bygges i Europa. Det er sant.
Holdt president Peterson da opp med å agitere for emigrasjon?
Selvfølgelig gjorde han det, men da hadde han allerede gjort så mye at det var for sent.
Ja.
Det emigrerte over to hundre medlemmer her ifra Oslo.
Ja Av hvilke grunner tror du de emigrerte den gang?
Nei, men jeg mener jeg har forstått det slik at Kirkens hovedpresident- skap - Heber J. Grant og hans rådgivere den gangen - de var oppmerksomme på det at Kirken var så sterk i Amerika som den behøvde å være, behøvde ikke bli sterkere der. Det var om å gjøre å få bygge adspredelsen, ikke sant? I nasjonene, til å bli sterke og store. Det viser seg idag.
Ja.
Tror du at de som emigrerte trodde oppriktig at det var Kirkens tanke at de skulle emigrere?
Nei.
Eller...
3: Nel. Jeg har samtalt...
Side 43
J:
S:
J:
8:
J:
8:
3:
3:
Strand
gikk de utenom?
Jeg har samtalt med flere av dem her, siden, som har vært på besøk her, og senest nå i sommer, og de har innrømmet at de skulle ikke ha reist. De skulle helst vært hjemme. De reiste bare på grunn av det at de trod- de mere på president Peterson enn de trodde på Kirkens presidentskap. Og han desverre gjorde der gjorde han en ting som han aldri skulle ha gjort. Aldri.
Det ville nok sett meget anderledes ut i Oslo idag for eksempel hvis man ikke hadde emigrert.
Hadde vi beholdt de to hundre som reiste, emigrerte, prektige medlemmer en hel masse av dem, bevare meg for en mektig, sterk gren det ville vært, og det ville ha virket på andre igjen. Og det er jo klart det – det var derfor president Sonne kom her og ga dem de opplysninger at de skulle bli her og bygge Kirken enda sterkere og være velsignet. Ja. For Sion behøvde dem ikke mere, for de hadde så mange at de behøvde ikke flere. Det er naturlig.
Jeg følger jo med i Kirkens "Lys over Norge," når det kommer en tale rett som det er, og jeg ser det der gjengitt igjen at det er slik Kirken ar- beider idag, for å bygge hele adspredelsen i verden, alle misjoner, øene i havet, for å bli sterke. Det er jo klart. De har Sion der allikevel, men vi kan ha Sion her hvor vi bor og det er hensikten.
Ja.
Er du ikke enig?
Vel, det synes jeg også. Ja, det synes jeg.
Ja..
-+;"m"Py heeLA¢ ༧
TILLEGG
Svar på skriftlige spørsmål
Richard Jensen stilte følgende spørsmål til Einar Strand i et brev av 20. mars 1975. Bror Strand sendte sine svar og transkripsjonen av in- tervjuet, som han nettopp hadde korrigert, den 24. april 1975.
J: Vil du fortelle litt mer angående din hustru og hennes bakgrunn?
Hvordan kom hun først i forbindelse med Kirken?
tex.
088.
S: Min hustru, Sigrid, var den yngste av syv bar, fire piker og tre gut-
To av guttene døde som barn. Efter hva min hustru fortalte, var hun alltid religiøst interessert. Hun gikk som barn på søndagsskolen hver søndag i Frelsesarméen. Dette preget også hennes innstilling. To av hennes tanter, søstre av hennes mor, gikk inn i vår kirke. Dette var meget lite populært hos resten av familien. Men Sigrid vanket me- get hos disse tantene, særlig den ene (begge tantene var gifte med sto- re familier, og alle der var med i vår kirke) var hun spesielt glad i. Denne tanten pleide da også ofte å si: "Sigrid, én dag blir du en av
#1 Men Sigrid turde ikke bli med på møtene. Hun hadde hørt så mye rart om mormonene. Men så en dag som ung pike ble hun med på et møte nede i Osterhausgate 27, og allerede i trappen hørte hun den vakre san- gen fra koret, som grep henne sterkt. Hun hadde selv en meget vakker sangstemme. Og da hun kom inn i selve møtesalen, så koret og alt, så visste hun med seg selv, "her hører jeg hjemme, Dette fortalte hun ofte senere både til meg og våre barn. Hun sa at det var som on hun hadde vært der før. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men ikke så vel- dig lenge tror jeg, før hun lot seg døpe. Men hun, selv om hun var myn- dig, turde ikke fortelle det til sin mor. Hennes far døde nemlig da hun var femten år. Men moren, som var en klok kvinne, et elskelig menneske også, men desverre hadde antipati for vår kirke, kommer til henne en dag og sier:
"Du behøver ikke å skjule noe for meg, jeg vet at du er gått inn i den kirken." Men moren hadde jo selv to sestre som var der, og disse to søstre hadde hun et enestående forhold til, så det var en stor sorg for Sigrids mor da disse to søstre emigrerte med mann og barn til Utah. Likedan var det en sorg for henne da Sigrid dro over til Salt Lake City i nittenhundreogfjorten, men Sigrid vendte tilbake til Oslo igjen i nittenhundreogatten. Vi var kjente gjennom Kirken før hun dro
over, jeg og hun, og i nittenhundreogenogtyve ble vi gift. Hennes mor bodde hos oss fra vi flyttet inn til Oslo fra Drammen og til hun døde i 1935. Hun ble som en mor også for meg, og sa aldri et ondt ord om Kir- ken. Og da hun lå for døden, var hennes siste ønske at hun skulle legges ned i slike klær som vår kirke bruker, hvilket vi da også gjorde.
J:
S:
Hvordan kom du til din endelige stilling ved Havnevesenet?
Jeg var ikke ansatt i selve Havnevesenet, men i et skipsrederfirma, og hadde dermed meget med Havnevesenet å gjøre. Som formann hadde jeg også mitt eget kontor nede ved kaien, i samme bygning som lagerskurene for avgående og ankommet last. Jeg ble også leder for alle formenn som had- de med Oslo Havn å gjøre i en organisasjon som var underlagt fagorgani-
JA
S:
J:
S:
J;
S:
Strand Tillegg
sasjonen.
Side 2
Da du i din ungdom var aktiv sportsmann utenfor Kirken, hva slags akti- viteter fantes det innenfor Kirken for de unge? Var det mange unge menn kanskje som tapte interessen for Kirken på grunn av at de ikke fant in- teressante aktiviteter innenfor Kirken?
Da jeg kom inn i Kirken i nittenhundreogtyve, var det ingen idrett eller sportsaktiviteter for ungdommen innen Kirken, Ikke så mange andre aktivi- teter for ungdommen heller. Tror ikke nettopp at det var noen ungdommer som holdt seg borte fra Kirken av den grunn, men på den annen side er jeg overbevist om at flere ungdommer hadde sluttet seg til Kirken hvis den had- de hatt flere gode tilbud om slike aktiviteter, eller bedre ungdomsprogam-
mer.
Da Lorenzo Andersen var president for Den norske misjon, ble visse regler formulert for prestedømmet, blant annet angående fravær fra møter. Jeg forstår det slik at du var en av dem som hjalp til med denne formuleringen. Vil du fortelle litt om grunnene til at dette ble gjort? Hva syntes du om reglene?
Da president Lorenzo Andersen overtok Den norske misjon, var det i Oslo gren en del unge medlemmer som stiftet en klubb som de ga navnet X-klubben. De holdt sine hemmelige sammenkomster. Det ble også sagt at der ble det nydt alkohol, og brukt tobakk. Så begynte de å holde seg borte fra prestedøms- møtene. Derfor bestemte president Andersen at efter et visst antall fra- vær fra disse møter skulle vedkommende person eller personer utelukkes. Jeg var ikke med på denne formuleringen. Resultatet av denne regelen ble da også at noen av disse fra den såkalte X-klubben ble utelukket. Mäste Widtsoe som var president over Den europeiske misjon den gang, kom til Oslo og opphevet disse utelukkelsene. Personlig syntes jeg den regelen som president Andersen innførte, var meget streng.*
Hvordan reagerte du overfor dine egne barns emigrasjon til Amerika? Hva syntes du om det? Prøvde du på å overtale dem til å bli værende i Norge?
Jeg
Denne
Jeg har aldri selv hatt noen interesse av å emigrere til Amerika. visste det var nødvendig å bli i Norge og bygge opp misjonen her. min instilling fremholdt jeg da også overfor mine barn som emigrerte. Særlig ville jeg at min sønn og hans familie skulle holdt seg her. Men min ene datter reiste jo over for å gifte seg med en forhenværende misjo- nær, en glimrende mann i Kirken, så der forholdt saken seg selvsagt an- derledes.
* Det er riktig at det ble en del vanskeligheter på grunn av denne re- gelen, men den omtalte "klubben" respekterte ikke Kirken på noen måte. Det var forresten både mannlige og kvinnelige medlemmer av Kirken som var med i den.
བདམསའདརབ 2
J:
S%
J:
Så
J:
S:
J:
S:
J:
way
Strand Tillegg
Side 3
Når du sier på side 9 og 20 for eksempel at du ikke er aktiv i Kirken nu, mener du da at du ikke har for vane å overvære møtene, eller at du nu ikke har noen stilling i Kirken?
Når jeg sier at jeg ikke er aktiv i Kirken nu, er årsaken den at jeg er blitt over åtti år og ikke kan innta noen stilling. Jeg er meget skjel- den på møtene, da veien til Hekkveien er meget lang for meg i min alder, særlig er bakken opp til selve bygningen forferdelig tung for meg, da særlig om vinteren når den bakken er full av is og sne. Min hørsel er også dårlig, så jeg hører lite eller ingenting av det som blir sagt fra forhøyningen. Ellers er mitt vidnesbyrd og min tro like sterk idag. Jeg har arbeidet hele mitt liv for Kirken, men som sagt, nu er jeg for gammel til aktivt arbeide.
På side 35 og 36 forteller du om Per Gråh Friis. Var det ham som for- søkte å skyte Otto Gebhardt?
Angående Per Gråh Friis, er det som jeg har fortalt om ham det eneste jeg vet. Jeg har aldri hørt at han prøvet å skyte Otto Gebhardt (jeg sier ikke med dette at det ikke er sant), Otto Gebhardt var ikke ak- tiv i Kirken den tid Per Gråh Priis var der.
Har du og andre medlemmer av Kirken vært interessert i politikk? Vil du si at de fleste av dine bekjente i Kirken stemmer ved valgene, for eksempel?
Jeg har ikke vært noe mer enn vanlig politisk interessert. Har aldri vært medlem av noe bestemt politisk parti, men har vært fagorganisert gjennom min stilling, som de fleste av Kirkens mannlige (og også kvin- nelige arbeidstagere forsåvidt) for å fremme og forbedre våre lønns- vilkår, arbeidssteder med mer. Kan heller ikke huske at noen av med- lemmene i Kirken var aktivt med i noe politisk parti, men har alltid hatt inntrykk av at alle medlemmene i Kirken har sett det som sin plikt å stemme ved alle valg. Jeg selv ser det i hvert fall som en samfunns-- plikt.
Har du inntrykk av at medlemmene som regel stemmer på ett bestemt po-- litisk parti? Vil du i så fall forklare årsaken til dette? Har det noe å gjøre med deres livsyn som mormon?
Jeg kjente ikke til hvordan medlemmene stemte ved de politiske valg. Vi diskuterte ikke slikt i Kirken, men tror det kunne være forskjellige politiske oppfatninger. Tror dog at majoriteten av dem som stemte ved de politiske valg, enten stente for Arbeiderpartiet eller for Høyre (de konservative). Derimot tror jeg aldri at noen stemte for kommu- nistene. Det vil jeg se som et resultat av vår religiøse oppfatning.
Hva synes du om det system for sosial omsorg som man har i Norge for tiden?
S:
J:
S
Strand Tillegg
Side 4
Angående de sosiale forhold i Norge, de goder og fordeler som særlig de eldre nyter godt av, og også syketrygd, alderstrygd, barnetrygd, osv., synes jeg vi er kommet langt. Når vi er unge og friske, beta- ler vi våre skatter og avgifter, og får da dette igjen når vi blir eldre i form av sosiale goder og stønader.
Hvordan fikk du vite at det var på grunn av ditt standpunkt angående emigrasjonsspørsmålet at du ble avløst som grenspresident?
Det var president A. Richard Peterson som fortalte med det, at jeg ble avløst fordi jeg protesterte mot hans sterke opprop til med- lemmene om å emigrere. Hans ord var at "jeg talte imot Israels inn- samling. Men jeg holdt meg til president Heber J. Grants henstil- ling til alle de hellige i Europa og øene i havet om å bli der hvor de var og bygge opp misjonene.