Tilbake | Søkefunksjon | Nettstedskart / innhold

Kirkenytt (lokalsider) 1978_Nov

https://catalog.churchofjesuschrist.org/assets/9fef0fad-25cf-400b-8eda-7fc7c39ac345/0/0

iden
ten?
Budskap fra misjonspresidentskapet
Samhold gir styrke
Av misjonspresident Per Haugen
Jeg er glad for den anledning som jeg nå har fått til å være tilbake i Norge og virke her i Herrens tjeneste. Min familie og jeg setter meget stor pris på den velkomst og gjestfrihet dere alle sammen har vist
Oss.
Jeg er naturligvis oppmerksom på at det er andre forhold her enn det var hvor jeg kom fra som stavspresident, når det gjelder distanser o.s.v. Men jeg vet også at evangeliet er like sant under alle for- hold, så jeg ber dere alle sammen om å hjelpe meg med denne store oppgaven. Vi må dele ansvaret, og gjøre vårt aller beste for at vår himmelske Faders arbeide skal gå fremover. Jeg kan umulig greie ǎ gjøre det alene, ingen enkeltperson kan greie det alene. La oss huske den leksen Herren ga oss i Det gamle testamente angående dette, da Moses åpnet sitt telt for hele Israel. De kom i så stort antall at de måtte stå i kø fra morgen til kveld i påvente av å få snakke ut med Moses om sine problemer. En av dem hadde kanskje en sønn eller datter som hadde kommet på avveie og som han ønsket å snakke om. En annen hadde kanskje vanskelig- heter med sin nabo. Kanskje en tredje
hadde problemer med sin arbeidsgiver. Moses hørte på dem og dømte i disse spørsmålene. En dag så Jetro - Mose svigerfar hva som gikk for seg, og sa: «Hvad er dette for et arbeid du legger på dig for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring dig fra morgen til kveld?» Moses svarte sin svigerfar: «Folket kommer til mig for å få vite Guds vilje; når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover.>>
Da sa Moses' svigerfar til ham: «>
Derefter ba han Moses om å gjøre det følgende: «Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, tro- verdige menn som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over til Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til dig med, men enhver liten sak skal de
selv dømme i. Således letter du byrden for dig selv, og de bærer den med dig.» (2. Mos. 18:14-22)
Og slik er det i Kirken idag. Når vi er for- virret og ikke vet hva vi skal gjøre, kan vi vende oss til Kirkens ledere til vår grenspresident eller biskop. Han kan på sin side rådføre seg med stavspresidenten eller misjonspresidenten, og de kan søke råd hos generalautoritetene som selv stadig rådfører seg med ham som er pro- fet, seer og åpenbarer, og dette kan jeg bære vitnesbyrd om: at han lever i nær kontakt med vår Herre og Frelser.
Det er ikke nødvendig at Kirkens president selv tar seg av alle våre problemer, og heller ikke de andre generalautoritetene i Kirken. Det er ikke nødvendig at stavspresidenten eller
misjonspresidenten personlig tar seg av alle disse sakene.
Og heller ikke er det nødvendig for biskopen og grenspresidenten å ta seg av alt sammen, selv om det er riktig at de vil bli pålagt mer av dette enn misjonspresi- denter, generalautoriteter eller Kirkens president.
Lev slik at dere kan følge den inspira- sjon som kommer gjennom den stille hvisken. Ha mot til å følge denne inspira- sjon. Slik inspirasjon vil alltid tilskynde en til å handle riktig og være aktiv i Kirken. Denne inspirasjon vil alltid lære siste- dagers-hellige til virkelig å være siste- dagers-hellige.
At vi alle går inn for å gjøre vårt beste på en korrekt måte, er mitt ønske og min bønn, i Jesu Kristi navn.
Under distriktskonferansene i Bergen og Trondheim i september ble brødrene Olav Gjester og Arne B. Bakken oppholdt som henholdsvis første og annenrådgiver til misjonspresident Per Haugen. Lys over Norge ønsker det nye misjonspresidentskap lykke til, og ser frem til nye begivenhetsrike og utviklende år i Den norske misjon.
Himmel og hav!
BALLFADE Drammen!
Balliade i Drammen
27.-30. desember 1978
Det er lagt opp til et varierende og inter- essant program for all ungdom i alderen 14 til 26 år.
Sport, underholdning, dans og moro.
Vi håper ikke noen holder seg hjemme disse dagene. Vel møtt!
Balliadekomitéen
- Oslo stavs ledere
for Unge menn, Unge kvinner og
Unge voksne.
2
seg av
g for
seg av
de vil
Budskap fra stavspresidentskapet
spresi
irkens
nspira
stille
nspira-
nde en
Kirken
siste-
Siste
beste
g min
e Olay iver til
ntskap
Å bli født på ny
Av president Oddvar N. Eide annenrådgiver i stavspresidentskapet
inter- deren
emme
Jer er takknemlig fordi jeg får lov å dele noen ord og tanker med dere. Det jeg har tenkt å si noe om, er hvordan vi blir født på ny, men kan- skje på en litt annen måte. Om vi slår opp i Jo- hannes evangelium, 3. kapitel og 3. vers, så for- teller Jesus hva alle mennesker må gjøre for å bli født på ny. Han sier: «Uten at nogen blir født på ny kan han ikke se Guds rike.» Det er al- vorlige ord Mesteren uttaler her som betyr at det må en sann omvendelse til for å bli født på ny. Porten til Guds rike er dåpen og meddelelse. av Den hellige ånd, men la meg enda engang få understreke, at det skjer med sann om- vendelse. Mesteren sier videre:«Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, og det vann jeg vil gi ham blir i ham en kilde med vann som velder frem til evig liv.» (Joh. 4:14)
Hvordan er det med oss som har gått gjennom porten? Drikker vi av den kilde som er Herrens ord? Vier vi det personlige studium av
denne kilde daglig omtanke, slik at vi prak- tiserer det gjennom dagen?
Jeg hadde den glede å være til stede på den 147. halvårlige generalkonferanse i Salt Lake City i oktober ifjor, hvor vi bl.a. hørte fra eldste Delbert L. Stapley i De tolv's råd, og han hadde 6 punkter som jeg vil ta med i denne for- bindelse, for at vi virkelig skal huske hvordan det er å være født på ny.
Punkt 1:
Studerer og tenker jeg over skriften for å få kjennskap til Guds vilje og for å forstå hans bud til menneskene?
Punkt 2:
Følger jeg veiledningen fra Guds levende profet, eller velger jeg bare ut de ting som jeg er enig i og overser resten?
Punkt 3:
Søker jeg råd og veiledning hos min biskop
3
og stavspresident i saker som angår min familie og meg selv?
Punkt 4:
Strever jeg ivrig for å disiplinere meg selv ved å la viljen beherske alt det fysiske?
Punkt 5:
Gjør jeg alt for å omvende meg fra tidligere og nåværende feiltagelser, og gjør jeg alt for å rette opp dette ved å gjøre det riktige?
Punkt 6:
Tror jeg på Gud selvom jeg opplever prøvelser, motgang og lidelser? Bærer jeg min byrde uten å klage?
Kjære søsken, vi ble født på ny da vi gikk gjennom dåpens hellige bad, men efter å ha lyttet til en Herrens tjener, som nylig avdøde eldste Stapley var og er, så tror jeg vi av og til trenger til en gjenfødelse. Det beror i stor grad på vår vilje til å komme til nadverdsmøtene, hvor vi får gjentatt vår dåpspakt gjennom nad- verdens ordinans, og det er dette jeg mener med gjenfødelse. Har du ikke denne forståelse, så la oss lese hva som står skrevet i Mose bok i Den kostelige perle: Herren spør: «Hvorfor ofrer du,» og Adam svarer: «Jeg vet ikke, men Herren har befalt det.» (Moses 5:6)
Dette lydighetsprinsipp som Adam fulgte, kan vi også følge når det er ting vi blir stilt over- for som kanskje er vanskelig å forstå, og tro meg søsken, det grenser slett ikke til fanatisme å følge Herrens vei, men er en anerkjennelse av at Herren har uendelig meget mer visdom og in- telligens enn vi har. Men vi kan følge hans ord ved å gå på veien som fører til kunnskap, vis dom og intelligens, og ikke bare det, men fristelsene som ethvert menneske er utsatt for svekkes, fordi det ligger styrke i å følge Herrens bud. I Jakobs brev leser vi:«Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord.» (Jakob 1:18)
Mennesket er skrøpelig, og alle har sine sterke og svake sider, men om du synes fristelsene blir for store, så husk at du kan inn- stille ditt hjerte og sinn på å be vår evige Fader om bistand, hvilket han også gir om vi er opp- riktige og motstår fristelsene som vil ha oss til å gjøre det som Herren ikke har behag i. La din bønn komme fra hjertet. Stolthet og følelses- messige utladninger kan være til stor skade for oss selv såvel som for våre medmennesker, der- som vi ikke lærer å kontrollere oss i så hen- seende.
4
Hva gagner det oss om vi snakker ned- settende om en annen person? Blir noen noe bedre menneske av det? Jeg vet at så ikke er til- felle, så kjemp derfor for at negative tanker som farer forbi, ikke finner grobunn, for ingen tjener på det. En analyse av oss selv og det ordforråd vi bruker gjennom dagen, kan være nyttig, fordi vi vil finne ut at mange ting vi har sagt burde være usagt. Vi leser i Paulus' brev til kolossenserne, 3 kapitel, 16. vers: «La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom....» Hvorfor spør vi? Jo, fordi det ikke skal være rom for det som er av det onde. Vi husker historien om Jesus og disiplene da de spiste sammen og vi husker hvordan det ble en konflikt blant dem om hvem som var den største. Jesus ga dem en lekse som også vi i vårt århundre kan dra nytte av. Han vasket displenes føtter og viste dem at han ville være en tjener for dem, hvorpå han sier til dem at den som vil være størst, må være den største tjener. Når så vår Herre og Mester, som regjerer over himmelens serafiske hærskarer, bøyde sine knær og vasket sine disiplers føtter, hvor meget mer skal da ikke vi som lever i dette århundre, tjene våre medmennesker?
Jeg håper i denne forbindelse at ingen har dårlig samvittighet når det gjelder sin hjemme- lærergjerning eller besøkende lærerinners opp- gave, fordi dette er i høy grad å tjene sine med- mennesker i likhet med hva Frelseren gjorde. Unnskyldninger finnes det mange av, men tenk om Frelseren hadde hatt de samme unnskyld- ninger å komme med da han led i Getsemane og på Golgata for deg og meg! Hvor hadde vi stått da? La oss derfor gjøre som Adam selvom vi ikke har den fulle forståelse- og ofre dette offer fordi Herren har befalt det. Jeg vet at om vi kan fødes på ny i så henseende, så vil det bringe mange frukter, fordi Herren har sett om vi er villige til å adlyde. Husk at bare én sjel bringer stor glede i vår Faders rike. Synes du det er offeret verdt? Gjør det opp med deg selv i enerom og med vår evige Fader, og du vet hva hans svar vil bli
Jeg bærer vidnesbyrd om at de pakter vi har inngått med vår Fader i himmelen og de løfter vi mottar, beror på vår trofasthet i å være opp- tatt i tjenestegjerning for våre medmennesker. Må Herren velsigne oss alle, slik at vi forstår at vår nye fødsel i pakten kan bringe oss herlighet og et opphøyet liv med Herren. Dette er min bønn, i Jesu Kristi navn, Amen.
erred
Den noe keert
ker som
in tener
rdforråd nyttg
har sagt brev til
La Krist
ormaner
vi? Jo,
m er av
esus og husker m hvem en lekse
ytte av. mathan
in sier ti ere den
ter, som rskarer
s fotter
ari deme
gen har
emme
ers opp ne med
gjorde en tenk
inskyld
semane adde v
dam
og ofre
Jeg vet
e, så vil
har sett
mes du
eg selvi
vet hva
vi har e lotter
re opp
nesker
rstår at
erlighet
er min
Et kirkebygg reises i Stavanger
Bygningsleder K. W. Ralf Sebald besøker Norge
Stavanger gren hadde nylig besøk av bror K.W. Ralf Sebald, assisterende leder for Kir- kens bygningsavdeling i Europa. Bror Sebalder bygningsingeniør av utdannelse, og arbeider nå for Kirken som kostnadskontrollør for bygge- prosjektene. Det var i denne forbindelse han nå inspiserte kirkebygget i Stavanger.
Bror Sebald kunne fortelle om mange inter- essante erfaringer han hadde hatt som medlem av Kirken. For et par år siden ble han tilbudt en meget god stilling som leder for et ingeniørteam på syv. Han skulle arbeide 4-dagers uke, stillingen var meget godt avlønnet, og pen- sjonsalderen var 55 år. Bare få dager efter at han hadde undertegnet kontrakten, ringte bror Maurik, som da var leder for Kirkens byggevirk- somhet i Europa, og kalte bror Sebald til å arbeide for Kirken, Bror Sebald, som ved siden av sin ingeniørutdannelse også hadde studert økonomi og bedriftsledelse i to år, sa ja, men syntes nok han var noe overkvalifisert for en slik jobb. Bror Maurik understreket imidlertid at han ville komme til å trenge alt han tidligere hadde lært i sin tjeneste for Kirken. Dette har bror Sebald senere fått erfare, og det har såmenn ikke blitt noen 4-dagers uke. Brødrene ved denne avdelingen av Kirken arbeider ofte både 10 og 12 timer daglig, og har sjelden en frilør- dag. Ved en senere anledning innrømmet bror Sebald overfor Peter Maurik at han virkelig hadde fått bruk for all den kunnskap han tid- ligere hadde tilegnet seg i sin nåværende stilling - bortsett fra én ting: Under og efter siste krig fikk nemlig den unge bror Sebald anledning til å lære russisk. <Kirkens byggevirksomhet har hatt en even- tyrlig fremgang i Europa de siste årene. I 1976 var det 6 bygg under oppføring i kontinental- Europa. I 1977 var antallet øket til 26, mens det nå i 1978, blir arbeidet med 34 nye kirkebygg, mens ytterligere 35 er under planlegging. Aktiviteten fordeler seg på 18 forskjellige land. På verdensbasis vet vi at Kirken gjennomsnitlig tar i bruk tre nye bygninger daglig.
I tillegg til kirken i Stavanger, blir det arbeidet på flere hold ellers i de nordiske land. I Helsinki holder en på med 2. byggetrinn på kirken der. I Fredericia i Danmark er 2. byggetrinn nettopp fullført, og en ny kirke er også under oppføring i Alerød på Nord-Sjelland. I Luleå i Sverige ble en ny kirke nylig tatt i bruk.
-K. W. Ralf Sebald inspiserer kirkebygget i Stavanger.
Ellers i Europa begynner Kirken nå å få inn- pass i flere land som det tidligere har vært vanskelig å arbeide i. Eksempelvis står den første kirken i Italia snart ferdig i byen Piza. Det arbeides også med å få tak i tomt på Sicilia, der aktiviteten blant medlemmene er stor. En holder på med restaurering av et hus som vil bli Kirkens første bygg i Jugoslavia.
Under en områdekonferanse i Dortmund i Tyskland nylig forsikret profeten at fremgangen i Europa ville fortsette. I Vest-Tyskland er det nå fire staver. I en tale sa president Kimball at det i fremtiden ville bli hundrevis av staver. Straks han hadde sagt dette, la han merke til at mange i forsamlingen lurte på om de hadde hørt riktig, så han gjentok setningen: «Jeg sa hundrevis av staver».
Bror Sebald kunne også fortelle om en mek- tig opplevelse han hadde hatt i den lille byen
5
Antibes mellom Cannes og Nice i det sydlige Frankrike. Det er her ca. 60 aktive medlemmer, hovedsakelig meget fattige mennesker. De av- holdt sine møter i et lokale som målte bare ca. 5x8 meter. I tillegg fantes kun ett lite toalett, som også måtte benyttes til tilberedelse av nad- verden. Under søndagsskolen ble det satt opp lave skillevegger i hvert hjørne av rommet, slik at en kunne avholde én klasse i hver krok, samt én i midten. Dessuten ble det holdt seks klasser i en overbygget lastebil (uten vinduer!) som sto parkert utenfor.
Bror Sebald var i denne byen for å se om en av fire bygninger, som Kirken hadde tilbud om å kjøpe, kunne godkjennes som møtelokale. Den ene av disse ble anbefalt, og det var natur- ligvis stor glede blant medlemmene. Nå var det meningen at bror Sebald skulle reise hjem på en lørdag, men inspeksjonen av bygningene tok så lang tid at han måtte bli til søndag.
På prestedømsmøtet denne søndagen knelte alle brødrene ned i bønn, og bror Sebald som ikke skjønner fransk trodde at de på denne måten viste sin takknemlighet over å ha fått en ny bygning. Efterpå ble han forklart at de hadde bedt om at han måtte få plass på det eneste flyet som gikk fra byen på søndag, siden hans plassreservasjon kun gjaldt lørdag. Derefter ringte de til flyplassen, men fikk til svar at flyet var fulltegnet, og det var ingen vente- liste.
«Vi drar ut til flyplassen», sa lederen for brød- rene. Da de kom frem, henvendte han seg til skranken, hvor han ble møtt med et oppgitt smil: «Jeg sa jo at det var fullt!» «Vel», svarte han, «da venter vi». De hadde ventet i ca. 10 minutter da de ble oppropt fra skranken, og damen der kunne fortelle at flyet ville ankomme om få minutter og at det var én plass ledig!
Når det gjelder bygget i Stavanger er det nå stor aktivitet, efter at det har vært stillstand i hele fellesferien. Betongarbeidene på undereta- sjen er på det nærmeste ferdig, og muring av ytterveggene på hovedetasjen er kommet godt igang. Alle yttervegger, samt tårnet, skal opp- føres i rød teglstein, så det går med totalt nærmere 80.000 stein, De lokale brødrene er handlangere for murerne, og må således stille med 3-4 mann på dagtid for å holde tritt med de fem murerne som nå er i sving. Om kvelden. settes så et nytt team inn, for å klargjøre mest mulig til neste dag. Mange av brødrene ofrer meget av sine sommerferier for at dette arbeidet skal kunne gjennomføres.
Som en ekstra oppmuntring varter grenens kvinner opp på byggeplassen med vafler og «Pionér» og alt det beste som kan fremtrylles.
Det er mange andre arbeider i forbindelse med bygget som skal utføres av lokale med-
6
Kari Nilsen var hovedansvarlig for et spesielt arrangement der inntekten gikk til kirkebygget, og hun var selv konferansier. Her fremfører hun imidlertid et sangnummer.
Susan, Arne Martin og Heidi-Linn Meling synger til inntekt for Stavanger grens bygge- fond.
Stavanger grens Ingrid Espelid, bedre kjent som Gro Steffensen, presenterer lettvint mat beregnet på byggeplassen. Hun anbefaler "Snudd spekeflyndre med Rosslyngsalat».
byg
1 for et gikk t sier, Her
Meling bygge
ekjent
mat
befaler
lemmer, og disse skal vi komme tilbake til efter- verk på denne måten, og vi tror det vil bli til stor hvert som kirken reiser seg.
styrke for hver enkelt som deltar å føle den fellesskapets ånd som dette arbeidet gir.
Vi ser det som et privilegium for oss som medlemmer å få være med og fremme Herrens
- Jan Kidøy
- Johannes Bjerga og Henning Steffensen synger to-stemt til ære for det kommende byggverk.
Det var stort fremmøte av medlemmer såvel som undersøkere av Kirken på festen til inntekt for det nye kirkebygget.
Bergen gren jubilerer
Glimt fra festlighetene i Bergen til minne og grenens 120-årige historie. Den store fest- og aktivitetssalen i Bergen var nesten fullsatt, og et minnerikt og meningsfylt historisk program ble fremført. På bildet skimtes på scenen et spesielt kor sammensatt for anledningen. (Se reportasje på neste side.)
7
Bergen gren 120 år
Fredag 23. juni feiret Bergen gren sitt 120-årsjubileum med en feiende fest.
Blant gjestene var misjonspresident John Langeland og søster Edna Lange- land. Festkomitéen hadde arbeidet iher- dig, og det ble en svært vellykket kveld. Salen var pyntet med bilder fra hele tids- epoken, og det var fremlagt gamle protokoller til gjennomsyn. Bordene var nydelig dekket og pyntet med skjønne blomster.
Av underholdning må spesielt nevnes et scenespill i tre akter av bror Håkon Storm som også hadde malt de flotte kulissene. Stykkets tittel var «Tilbakeblikk»>, og hadde scener fra 1858-1921 og fra nyere tid. Hovedpersonen i en av aktene var Marie, det første barn som ble døpt i Bergen gren som 8-åring i 1906. Høyde- punktet var da den virkelige Marie (Marie Berggren), som var tilstede på festen, ble overrakt blomster og fortalte personlig om denne historiske begivenhet. Det var i november 1906, og for at dåpen skulle kunne utføres, måtte der hugges hull i isen på Skomakerdiket.
Historien om kirken som ble bygget på Åsbakken, ble gjennoppfrisket av bror Åge Johansen som fortalte om bygge- perioden, fra det første spadetak til den prektige kirken sto ferdig i 1967. Det var også anledning for medlemmene til å stille spørsmål angående byggingen.
Stemningen sto høyt i taket under all sangen, som ble akkompagnert av grens- president Jacobsen på trekkspill. Efter gammel tradisjon ble det servert smørbrød og varm sjokolade.
Som avslutning fikk president og søster Langeland anledning å si noen ord, og de ble overrakt en avskjedsgave fra Bergen gren. En av våre fine ungdommer, Bente Johansen, sang en vise til deres ære, som hun hadde laget selv for anledningen.
8
Utsnitt fra fremførelsen «Tilbakeblikk»,
med Ellen Andersen og Arne Valen som ho- vedredaktør.
Det var på alle måter en vellykket aften som vi vil ha minne om i lang tid fremover.
Dagen efter, lørdag 24. juni, var det i samme forbindelse arrangert en sight- seeing-tur til de forskjellige steder hvor Kirken har hatt sitt tilholdssted i disse 120 årene. Fra Kroken i Dreggen hvor grenen holdt sine første møter med 6 medlemmer som måtte snike seg inn til møtene, via Kong Oscars gate, Markveien, Vasker- elven til Åsbakken.
Deltagerne ble også kjørt opp til Lange- vannet i Munkebotnen hvor dåpshand- lingene ble foretatt i de første årene, som oftest kl. 05.00 om morgenen, forat ikke de høytidelige handlinger skulle bli for- styrret av almenheten som tok sine turer i disse skjønne omgivelser. Dette var en svært interessant omvisning, hvor mange medlemmer hadde møtt opp for å motta levende kirkehistorie.
På tross av den store utvandring fra Bergen til Amerika, har medlemstallet øket sterkt, spesielt de siste årene, og Bergen gren har i disse dager kommet opp i et medlemstall på over 500.
Ellen Andersen
H
P
Br