Tilbake | Søkefunksjon | Nettstedskart / innhold

Kirkenytt (lokalsider) 1981_Jan

https://catalog.churchofjesuschrist.org/assets/7df37998-a9ed-4c00-b934-5e9370356bff/0/0

LYS
OVER
NORGE
KIRKENS
NORSKE
ORGAN
Av Hilmar Freidel
Da Norge fikk sin egen misjonspresident i 1920, ytret de norske medlemmene ønske om et eget norsk tidsskrift. Den europeiske misjonspresident godtok for- slaget, og en komité ble kalt med Otto Gebhardt som formann og Carl M. Hagberg, Henry Larsen, Oscar R. Lindbo, Henrik P. Porsbøll og Juluis Stenersen som øvrige medlemmer. Første nummer av bladet som ble kalt MORGENSTJERNEN, kom ut 1. januar 1922. Det skulle bli Reinhardt L. Olsen som kom til å arbeide mest med bladet, godt assistert av Carl M. Hagberg, Sigrid Holtan Hals og Borghild Nilsen Strømness. Dessverre måtte dette bladet gå inn efter å ha kommet ut bare 1 fire år. Det ble så et samarbeide igjen mellom Danmark og Norge om å utgi et felles blad fra 1. januar 1926. Dette bladet SKANDINAVIENS STJERNE hadde i årene 1930-33 en spesiell redaktør for den norske delen. Det var søster Eva G. Gregersen.
Da misjonspresident A. Richard Peter- son overtok ledelsen av den norske misjon, i 1936, begynte han å arbeide for et nytt norsk organ. En rekke forslag til navn på bladet ble efter anmodning sendt inn fra de norske medlemmene. Den nedsatte komité bestemte seg for navnet LYS OVER NORGE som var foreslått av Edith Olsen, Larvik. Malermester Sverre Siem tegnet tittel- bildet som pryder denne artikkelen. Det ble benyttet helt til tidsskriftet begynte med et førstesidebilde. Første nummer av LYS OVER NORGE kom ut 1. januar 1937 og går således i år inn i sitt 45. årgang.
Ansvarshavende redaktør har for det meste vært misjonspresidenten. Den assisterende redaktør har imidlertid vært den egentlige redaktør som samlet stoffet. Den første redaktør av LYS OVER NORGE var Carl M. Hagberg. Så fulgte:
Olaf H. Vogeler, 1938 Carl M. Hagberg, 1939 Hilmar Freidel, 1940 Liv N. Frende, 1941 Olaf H. Vogeler, 1946 Liv N. Frende, 1947 Solveig A. Hess, 1948 Inger Marie Strand 1949 Jorunn A. Salmona, april 1950 John B. Harris, juni 1950
A. Sherman Gowans august 1950 Hilmar Freidel, desember 1950 Rolf Johannessen juli 1951 Jacques Pruhs oktober 1951 Robert K. Kvavle april 1952
Gøsta Berling og Richard Woodbury september 1952
Axel J. Andresen desember 1952 Ray Engebretsen april 1956 Joseph A. Gundersen mars 1961 Bergliot Mengshoel september 1962 Knut Holth august 1964 Bergliot Mengshoel januar 1967 Petter Svanevik januar 1973
I 1979 fikk man faste retningslinjer og et årlig budsjett for adskilte lokalsider i Kirkens internasjonale tidsskrifter, og Asm. H. Hernes ble kalt som den første redaktør for lokalsidene i Norge.
THE CHURCH OF ESJB CHIST
LATTER DAY SAINTS
En kvinnes mål
Av søster Shelah Wilford
Jeg sender en hilsen til alle søstre i Norge ikke bare medlemmer av Kirken, men til alle deres venner og kjære. Denne hilsen er også fra Hjelpeforen- ingen i Albuquerque, New Mexico fjerde ward som jeg har hatt nær kontakt med de siste fire årene. Da jeg var til stede på Oslo stavs lederskapsmøte lørdag 30. august 1980, må jeg innrømme at jeg fikk litt hjemlengsel for det minnet meg så mye om lignende møter i Albuquerque New Mexico stav. Det er så mange vakre kvinner i Norge, både av utseende og åndelig sett. Slik er det over alt i verden når det gjelder søstrene i Kirken. Evangeliets ånd gjennomtrenger sjelen og gjør oss til bedre kvinner både inni og utenpå.
15. september 1978 ble en fireside holdt for siste-dagers-hellige kvinner i Salt Lake-tabernaklet som ble kringkastet over mange radiostasjoner slik som det blir gjort med prestedømsmøtene under generalkonferansene. Jeg vil gjerne trekke frem noen tanker som president Spencer W. Kimball kom med og la vekt på i sin tale ved den anledning: «Uselviskhet er nøkkelen til lykke...
2
som et folk har vi vokst oss sterke fordi våre kvinner har blitt så uselviske. Søstre, vær milde! Våre kvinners mildhet går i arv til våre barn. Streb efter nytt nivå for personlig forbedring.... gå inn for å være selvoppofrende.
Der fins ingen ny moral. Forstå at når dere gjør deres livs valg, er Guds valg uforanderlig. Kyskhetens lov krever avholdenhet før ekteskapet og troskap i ekteskapet. Herren setter oppgaven som mor høyest og størst i ære».
Verden er avhengig av dagens kvinner nå som før. Kvinnene har blitt utvalgt som mødre blant alle folkeslag, og av OSS avhenger standarden, kvaliteten og lyset i våre barns liv. I dag kan vi bli vitenskapsmenn, ingeniører, advokater, politimenn eller leger dersom vi ønsker det. Men så aktverdige disse stillinger enn måtte være, er det viktigere for oss først å dra omsorg for våre familier og våre hjem. Efter hvert som vi fullfører denne oppgaven, kan vi strekke oss videre ut for et nytt nivå for personlig forbedring». Profeten har bedt oss om å være misjonærer, ikke bare heltidsmisjo- nærer, men misjonærer i vårt eget
Kjære
brødre
og
søstre
Vi vil med dette ønske alle våre søsken i Den norske misjon og i Oslo stav et godt og fredfullt nytt år, og takker samtidig for samarbeidet i det forløpne år. Ved inngangen til et nytt år bærer vi våre vidnesbyrd om at det bare finnes et navn under himmelen hvorved prinsipp- ene for fred, tilfredshet og evig liv kan innføres blant menneskene, og navnet er Jesus Kristus. Vi vet at han er vår Frelser og Forløser og at verden en gang skal bøye seg for ham som Kongenes Konge og Herrenes Herre.
Må vår himmelske Fader hjelpe oss til å være trofaste, og må vi i det nye året foredle våre kall og forlenge våre skritt
slik at vi kan påskynde dagen da «Herren skal velsigne sitt folk med fred» er vår bønn for oss alle i ydmykhet og i Jesu Kristi navn - Amen.
Misjonspresidentskapet Arthur Wilford Arne Bakken Aanen Aanensen
nabolag, innen vår egen familie, blant dem som vi har daglig kontakt med. Når vi tjener vårt samfunn, på skolen og i næringslivet, kan muligheter til å la andre få vite hva det gjengitte evan- gelium dreier seg om, bli en daglig
foreteelse.
Min vennine, Caroline Eyring Miner har skrevet i sin lille bok «To Warm The Heart» om en kvinnes mål. Når Gud måler en person, vil han legge målbåndet rundt hjertet og ikke hodet
En persons virkelige mål er ikke så mye hva man tenker på eller planlegger å gjøre, som motiveringen, ønsket og
kjærligheten bak planen, som er viktig. Når tiden kommer for å plassere målbåndet rundt ditt hjerte, vil det da være stort nok til ikke bare å omfatte din egen familie, men også dem av en annen religion og rase? Herren har fortalt oss at vi skulle gjøre mot andre som vi vil andre skal gjøre mot oss. «Andre» skulle inkludere alle som trenger fysisk og åndelig hjelp.
Mine kjære søstre, ja, brødre med, la oss leve vårt liv slik at EVANGELIETS AND gjennomtrenger livet til alle vi kommer i kontakt med.
3
160
Biskop Georg Pedersen
Av Asm. H. Hernes
Georg Dagfinn Pedersen har vært grenspresident, distriktspresi- dent og misjonspresidentrådgiver før han ble biskop i Oslo 2. ward. I alle år siden han konverterte i 1948, har han stått i fremste linje, aktiv, ivrig, engasjerende. Da Oslo 2. ward ble organisert i 1977, var det bare 7 % av medlemmene som gjen- nomsnittlig møtte opp til nadverdmøtene. I dag ligger aktiviteten på 33 %. Eldste Robert D. Hales, den nye utøvende administrator for Kirken i det kontinentale Europa, har lest dette ut av rapportene, og er sterkt interessert i å få greie på hvordan dette gode resultatet er nådd.
Jeg har ikke gjort noe spesielt. Jeg har bare prøvd å følge de retningslinjer som Kirkens ledere har gitt, svarer han beskjedent. Han synes ikke det er noen grunn for oppstyr. Selv mener han at han ikke har gjort noe annet enn andre biskoper og grenspresidenter.
- Dessuten er 33 % for lite. Du husker sikkert at det var like mange kloke jomfruer som tankeløse jomfruer. Først når 50 % grensen er nådd, ligger vi på skal vi si det normale, og heller ikke der kan vi stoppe.
-Norge ligger godt an når det gjelder antall dåpshandlinger sammenlignet
4
med de øvrige misjonene her i Nord- Europa, og ditt ward synes å ha de aller fleste av disse.
Vi har en god misjonsleder, konstaterer biskop Pedersen øyeblikke- lig. Steve Olsen har et utmerket samarbeide med misjonærene.
- Hva gjør så du som biskop for de nye konvertitter?
- Jeg ønsker dem velkommen i søsken- flokken, og behandler dem som alle andre medlemmer. Jeg prater med dem, jeg minner dem om de pakter de har inngått med vår himmelske Fader. Jeg råder dem til å komme til Kirkens
møter. Søndagsskolen har gjennom alle år hatt egen klasse for nye medlemmer og andre interesserte. Jeg fryder meg over den aktivitet denne klassen har. Her er det igjen Steve Olsen som er primus motor. Dessverre, tilføyer han med et sukk, hender det at de som lar seg døpe, ikke har oppfattet det store skritt det er å gå ned i dåpens hellige bad. Jeg er meget bekymret for dem som ikke kommer til Kirkens møter. De første dagene og ukene er alltid en hard tid for konvertitter. Det er som alle onde makter står i kø for å påvirke dem. Jeg har oppsøkt mange nydøpte, kveld efter kveld, for å oppmuntre dem til å holde ut. Samtaler og oppmerksomhet tror jeg er meget viktig. Da wardet ble organi- sert, var det faktisk ingen aktive ungdommer, men jeg grep fatt i dem en efter en når jeg møtte dem, pratet med dem, skøyet med dem, viste dem omsorg, snakket alvorlig med dem. Litt efter litt kom de til aktivitetskveldene, til søndagsskolen og nadverdmøtene. De meldte seg på seminar og institutt, og fikk mer og mer forståelse av hva Kirken kunne tilby. Nå er to unge menn på misjon i England. De er en stor stimulans for de yngre ungdommene. De får et ønske til selv å reise på misjon. -Siden ditt ward omfatter de sentrale bydeler av hovedstaden, er det kanskje mange innflyttere og besøkende. Skaper dette noen problemer?
Egentlig ikke. Til Oslo 2. ward som til alle andre ward i Kirken, er alle hjertelig velkommen. Det er alltid hyggelig med besøk. Misjonærene er flinke til å ta seg av de engelsktalende og oversetter talene for dem. Vi har mange innflyttere fra alle kanter av landet. Vi har også utlendinger som er bosatt her i Oslo. Jeg kan nevne at vi har en direkte efterkommer av den russiske tsar og en annen med helt mørk hudfarve. Begge er ydmyke menn, og den første ikke bare av sin slekt, men også av sitt folk som har blitt overdratt Det melkisedekske prestedømme her i landet. De kommer jevnlig til Kirken, og utfører oppdrag på like linje med de øvrige eldstene. De trives og omgås med hverandre. Ungdommen ber hverandre hjem til seg og kaller sammenkomstene for unge gifte. Begge rådgiverne mine er vel- skolerte familiefedre. De har en tid
samlet medlemmer av prestedømmet til en morgendukkert i en svømmehall en dag i uken i 7-tiden for på den måten å holde helsen ved lag. Selv om Kirken er 150 år og det har vært organisert virksomhet her i Oslo i snart 130 år, har vi et ungt miljø med mange barn til stede på nadverdmøtene. For at de minste skal kunne røre på seg litt, har vi TV-over- føring til et rom i kjelleren.
- Har dere da ikke eldre medlemmer?
Jeg kan fortelle at nær 1/3 av medlemmene er over 70 år. For dem kan bakken opp til Hekkveien 9 være tung, men vi har flinke hjemmelærere som ofrer av sin tid. Selv om vi har mange nye konvertitter, har vi en kjerne av gode, gamle siste-dagers-hellige familier.
Og du er den innerste kjerne?
Dette var dine ord. Biskopen ønsker ingen blest om seg selv. Nylig rundet han 60 år. Dette ville han skulle foregå 1 stillhet. Han var kanskje redd for at Kirkens medlemmer i Norge ville komme hjem til ham for å smake på fødselsdagskaken for alle kjenner Georg. Alle vil ha ham som venn. Hvor stor respekt de enn har for ham, så er de på fornavn med ham. Alltid er det hyggelig å treffe ham, alltid har han noe å prate om, alltid har han et vennlig ord til alle. Som så mange andre begynte Georg sin løpebane som avisselger. I den perioden lærte han seg kundebehandling. Han fant fort ut at dersom han skulle få solgt aviser, måtte han være hyggelig og oppmerksom mot sine medmennesker. Han har et vesen som lett påvirker andre, og arbeidsgiveren har trukket veksler på hans medfødte egenskaper. I mange år har han hatt med opplæring av andre avisselgere og forhandlere av massemedia- og omsetningen har økt. Det følger en god ånd med biskop Georg Pedersen. Selv om han går inn for sitt yrke og har ofret utallige timer i Kirkens tjeneste, er og blir det i hjemmet han ofrer mesteparten av sin tid. Han har en utmerket samarbeidspartner i sin kone Sølvi. Sammen har de frembrakt to kjernekarer i sønnene Stein, førsteråd- giver i Oslo stavspresidentskap og eneste norske tempelbesegler, og Terje, høyrådsmedlem og en dyktig pianist. Hva disse har gjort for Kirken takket være det hjem Georg og Sølvi har skapt for dem, fortjener nye intervjuer.
5
Stavens
skoledag
Av Asm. H. Hernes
Tekst til bildene
1. Ole Podhorny under forberedelsene til Stavens første skoledag.
2. Stavspresident Arne Hedberg, Gøte borg som har overtatt som Kirkens «skolesjef» for Norden efter Ole Pod- horny, Moss.
3. En interessert forsamling i festsalen i Hekkveien 9, Oslo.
4. Under Skoledagen var det også spise- friminutt. «Melkedamene»> var som så mange ganger før, søstrene Paula Freidel, Rosa Arveseter og Margit Fernsjø.
Det er alltid hyggelig å komme i Hekkveien 9 når Staven har et arrange- ment. Da møtes søsken fra andre enheter av Kirken. Håndtrykkene blir enda hjerteligere når man møter søsken som det er lenge siden man har sett. Alle har så mye å prate om og alle er spent på hva nytt som kan læres. Forvent- ningen var ekstra stor lørdag 27. september 1980 for de 120 som var møtt frem til STAVENS SKOLEDAG. De hadde meldt seg på ulike emner, men var slett ikke helt sikre på hva de gikk til. Åpningen fant sted i kirkesalen. Stavspresident Osvald Bjareng ledet og ønsket eldste Geir Weggersen, Drammen velkommen hjem efter sin toårige mi- sjon i Storbritannia før han ga ordet til lederen for Kirkens skoleverk i Norge, Ole Podhorny, som strålte av begeistring over alle som hadde vist interesse for SKOLEDAGEN. Han kunne fortelle at det rundt om i Kirken er vanlig praksis
6
med jevne mellomrom å tilby utvidet undervisning i ulike emner.
-Hvert intelligent prinsipp vi tilegner oss i dette liv, vil være med oss i oppstandelsen, sa bror Podhorny. Kirken står for utdannelse. Hele hensikten med dens organisasjon er å utbre sannheten blant mennesker. (David O. McKay: Gospel Ideals, side 44).
- Vi må ikke slutte å søke efter sannhet selv om vi har funnet hovedkilden for all sannhet. Det er ikke nok at evangeliet er sant. Vi må bli sanne gjennom å tilegne oss sannhet hvor den enn finnes.
Når vi leser om Salomo i 2. Krønikebok, ser vi at han prioriterte visdom fremfor et langt liv, helse, rikdom, ære og status.
Stadig blir vi minnet om å ha et nødlager av mat og klær til krisesitua- sjoner. Dette gjelder vår fysiske helse, men vi må også ha et reservelager av åndelighet, mente bror Podhorny for selv om vi har en god del kunnskap, hender det at vi «forbruker» noe og trenger «påfyll» for å holde oss i intellektuell form. Som et matlager trenger å rotere, trenger også vårt lager av kunnskaper rotasjon. Det er vel også noen som mangler noe i sin almenutdan- nelse, andre trenger mer spesialutdan- nelse, mer sprogkunnskaper eller opp- læring i evangeliet, sa Ole Podhorny før han ga ordet til de forskjellige fore- leserne.
Oddvar Forsberg, Fredrikstad gren ga tips om hvordan man kan bli en bedre misjonær. Stavspresident Arne Hedberg, Gøteborg ønsket at man skulle tenke godt om seg selv og behandlet også temaet rett musikk til rett tid. Rigmor Heisto, Oslo 1. ward tok for seg skriftstudium og lesevansker. Trond Larsen, Oslo 3, ward ga først en innføring i Paulus og Romer- brevet for så å gå over til Det nye testamente og gnostikerne. Templet på Kristi tid og Guds kongedømme orien- terte Marlow Einelund, Oslo 1. ward om, mens grenspresident Petter Svanevik, Moss gren ga sine tilhørere svar på:
skal man
Hvilken bibeloversettelse skal velge?
Dette ga virkelig mersmak, sa en gledesstrålende Ole Podhorny. Dersom deltakerne er villige til å betale en liten konferanseavgift neste gang, vil vi kunne være i stand til å engasjere spesialister også utenfor Kirken, og Skoledagen kan utvides til et par dager eller en hel uke som Kirken har vellykket erfaring med fra andre steder.
Ofte kan det være temmelig kaldt under oktoberkonferansen, men i 1980 kunne man glede seg over temperaturer langt over det normale. Dette skapte en vakker ramme om konferansen som dannet avslutningen på feiringen av Kirkens 150-års-jubileum. Bildet viser Tempelplassen i blomsterskrud og varm oktobersol.
Høydepunkter fra oktober- konferansen
1980
Kirkens 150. halvårlige generalkonfe- ranse ble innledet lørdag morgen 4. oktober 1980 med en bønn om familie- solidaritet og avsluttet søndag eftermid- dag 5. oktober med en påminnelse til medlemmene om å velsigne og opp- bygge familielivet sammen med venner og naboer.
Lys over Norge bringer i dette nummer noen av høydepunktene fra konferansen. Flere vil følge i neste nummer, mens talene i sin helhet vil foreligge på norsk i vårt aprilnummer i år.
President Spencer W. Kimball er alltid midtpunktet under generalkonferansen. På bildet håndhilser han på ivrige medlemmer utenfor Tabernaklet efter at konferansen er over.
8
Familier kan
bli evige
Et vidnesbyrds
velsignelse
nem
e 2 tab
Vi har alltid forstått at opprettelsen av familier som en evig enhet ble lagt allerede før jorden ble skapt, president Spencer W. Kimball lørdag morgen under oktoberkonferansen 1980. Et samfunn som ikke er basert på familieliv, er uten grunnlag og vil smuldre bort til intet.
Kirkens president sa at når som helst noe så fundamentalt som evig familie blir brakt i fare, har vi en høytidelig plikt til å snakke ut forat ikke familieinstitu- sjonen skal bli skadet av dem som forsiktig synes å nedbryte den.
Budene og den moralske standard som vår Herre selv har fastsatt, angripes stadig. Alle steder fins falske lærere som benytter seg av taler, pornografisk litteratur, magasiner, radio, fjernsyn, gatesprog- som sprer kjetteri og bryter ned moralstandarden.
Tiden kommer da alle som fullt og fast tror på familien, vil bli i stand til å bevare sine familier midt i alt det onde rundt oss, sa han.
Vi håper foreldrene benytter den ekstra tiden de har fått tildelt fra den konsoli- derte planen til å være sammen med, undervise, elske og oppdra sine barn. Vi håper dere ikke har glemt behovet for aktivitet og rekreasjon i familien. Det er nemlig satt av tid til det også. La deres kjærlighet til hvert enkelt familiemed- lem være uten vilkår. Der hvor det er utfordringer, mislykkes dere bare når dere unnlater stadig å forsøke.
- A følge president Kimball er noe jeg har forsøkt å gjøre 17 år nå. Dersom jeg har hell med meg, skal jeg gjøre det til en regel, sa president N. Eldon Tanner, førsterådgiver i Det første presidentskap lørdg morgen under oktoberkonferansen 1980 og uttrykte sin takknemlighet over å kunne være til stede på konferansen, høre Tabernakelkoret og talene fra Kirkens ledere.
Jeg har hatt det privilegium å være sammen med fire av Kirkens presidenter og å se hvordan Herren arbeider gjennom dem. Man kan ikke når man ser dem, tvile på at de er Guds profeter. De er sannhetens og rettferdighetens ledere som hjelper oss til å forberede oss selv og våre barn til evig liv.
Vi vet at vi var Guds åndebarn og var til stede da han bestemte å danne en jord hvor vi kunne komme og bo og vise oss. verdige ved å holde budene for å komme tilbake til vår himmelske Faders nærhet.
Vi vet hvem vi er, hvor vi kom fra og hvorfor vi er her og hvordan vi kan komme tilbake til hans nærhet. Vi er riktig heldige som har et vidnesbyrd om Jesu Kristi læresetninger. Jeg håper og ber at vi alle vil gjøre vårt beste for å utføre de plikter som blir gitt oss slik at vårt liv vil være et eksempel til det gode hvor som helst vi er.
For det som et menneske sår,
det skal han også høste
Eldste L. Tom Perry i De tolvs råd sa lørdag morgen under oktoberkonferan- sen 1980 at han en dag plutselig begynte å tenke på hvordan han ville oppføre seg dersom han igjen nå i 1980-årene hadde en familie med tenåringer og mindre barn. Fire punkter kom til hans sinn.
1. Familieøkonomi
- Det ville være mye vanskeligere å sørge for en familie nå i dag på dette alderstrinnet - og enda større problem- er å holde fast på vår levestandard med den inflasjon vi opplever i dag. Det skulle derfor være en selvfølge at alle familier trenger å sette opp en økonomisk langtidsplan slik at barna kan få velsignelsene av å dra på misjon og få utdannelse. En slik plan må utarbeides omhyggelig i sin minste detalj- og følgende krav må man være forberedt å følge: Unngå gjeld, og bruk ikke mer enn dere tjener!
2. Familieorganisasjon
Dersom jeg atter skulle få ansvaret for en småbarnsfamilie, ville jeg sette alt inn på å være sammen med min familie slik som Kirken oppmuntrer meg til, og gå inn for at denne tiden ble riktig utnyttet.
10
3. Stillinger i Kirken
- Jeg ville forberede meg, lese, studere, meditere og be om mer veiledning for bedre å gjennomføre den oppgaven Kirken har kalt meg til. Jeg ville ønske at min tjeneste skulle få den standard Herren ventet av meg.
4. Samfunnsengasjement
wild
Jeg ville være mer involvert i hva som foregår i skolene som mine barn går på og i det samfunn vi lever. Jeg ville støtte opp om de av mine naboer som går inn for at mine barn ville få det privilegium å vokse opp i et rent, trygt, helsemessig og lykkelig samfunn der hvor jeg bor.
HERRENS HUS
- Det siste i åpenbart sannhet, lys og evig forsikring, er uadskillelig forbundet med den levende Guds tempel.
- Jeg erklærer at et hvert levende menneske alvorlig skulle søke templets velsignelser som sitt endelige mål. For der vil dere finne fred, der får dere vite hva trygghet virkelig er. Der i Herrens hus får dere vitet hva dere trenger å vite for virkelig å være fri. Der, helt borte fra kiv og strid, er sjansen til å bli helt uselvisk en sjeldenhet i dagens verden, sa eldste Robert L. Simpson i De syttis første quorum lørdag morgen under oktoberkonferansen 1980.
A KJENNE HYRDEN
-Medlemmer av Kirken skulle fylle sitt sinn med Kristi tanker, sine hjerter med Kristi kjærlighet og sitt liv med tjeneste for Kristus, sa eldste Robert E. Wells i De syttis første quorum, og siterte president Ezra Taft Benson som sa: «A lære Kristus å kjenne nødvendiggjør studium av Skriften og studium av vidnesbyrdene til dem som kjenner ham. Vi vil få kjenne ham gjennom bønn og den inspirasjon og den åpenbaring som Gud har lovet dem som holder hans bud.
En oppsummering av de grunn- leggende velferdsprinsipper
Fasteloven
Medlemmene bør bli undervist om de åndelige og fysiske velsignelser som de mottar gjennom å faste. Legg også vekt på den store gavn det har å betale et rundhåndet fasteoffer.
Et fasteoffer kan defineres som et bidrag til Kirken av de midler som ellers ville blitt brukt til å skaffe tilveie mat for familien til de måltider som man unnlot å innta i løpet av den tiden fasten varte (vanligvis 24 timer). Imidlertid har vi, i lys av de muligheter vi har til å skaffe mat, klær og andre nødvendighets- artikler til de tallrike familier som har langt mindre enn de fleste hellige, mottatt det råd av president Kimball at vi bør være svært generøse når vi betaler vårt fasteoffer. Til å begynne med ble vi rådet til å fordoble vårt bidrag til fasteofferfondet. Senere ble vi opp- muntret til å gi fem, syv eller endog ti ganger så meget som det de måltidene vi går glipp av, koster. Vi kan være visse på at gavmildhet fra vår side vil komme tilbake til oss selv i form av rike velsignelser for våre familier.
TIENDELOVEN
Den riktige fremgangsmåten for å søke. hjelp I den hensikt å unngå ledig- gangens onder har Kirkens ledere alltid undervist om arbeidets verdi og har forklart Kirkens medlemmer om den riktige fremgangsmåte med hensyn til å søke økonomisk hjelp, dersom og når slik hjelp skulle bli påkrevet. Frem- gangsmåten er som følger:
1. DET ENKELTE MEDLEM - Er han istand til å skaffe seg arbeid av noe slag for å ivareta sine egne behov og sørge for sin familie? Har han økonomiske ressur- ser av noe slag, såsom oppsparte midler, aksjer eller materielle goder som ikke er absolutt nødvendige og som kunne selges? Ofte er medlemmene raske til å søke hjelp fra Kirken når det viser seg at det økonomiske uføre de er kommet opp 1. kan føres tilbake til ukloke eller ukontrollerte anskaffelser av materielle ting.
2. DEN NÆRMESTE FAMILIE - Der- som det enkelte medlem har tappet alle muligheter til å forsørge seg selv, bør
President Spencer, W. Kimball sa i sin tale under velferdsmøtet på oktoberkonferansen 1980 at dersom vi ikke betaler tiende, er det en alvorlig sak. Det er en overtredelse, ikke bare en uvesentlig forglemmelse.
-
Tiendeloven gjelder alle mennesker, men ingen forstår den og lever opp til den slik som de siste-dagers-hellige fordi den er åpenbart oss gjennom våre dagers profeter, sa Kirkens president, og fortalte at når Det første presidentskap blir bedt om å definere full tiende, er svaret ut fra Skriften at Kirkens med- lemmer skulle betale «en tiendedel av alle sine årlige inntekter». Hver gang vi er tilbøyelige til å mene at det er nytteløst å tjene Herren, skulle vi ta oss sammen og tro på Guds rike løfter, adlyde og vente tålmodig. Herren vil oppfylle alle sine rike løfter til oss.
11
Vær forberedt på alt
Biskop Victor L. Brown kunne under velferdsmøtet på oktober- konferansen 1980 fortelle at Kirkens velferdslager hadde hatt så stor efterspørsel i løpet av det siste året at det nesten var tømt.
Det viser at i altfor mange tilfeller har opplæringen blitt misforstått eller neglisjert med vitende og vilje, sa han og siterte det Brigham Young sa: «Har jeg noen god grunn til å si til min Fader i himmelen «Kjemp min kamp», når han har gitt meg sverdet til å håndtere, arm og hjerne til selv å kunne kjempe?.... Å be Gud gjøre for meg det jeg selv kan gjøre, er efter min mening meningsløst». Biskop Brown sa at mange familier har fulgt rådet og forberedt seg, men andre syntes ikke å forstå at velferdspro- grammet er et grunnleggende prinsipp for familiens bered- skap, men ikke for Kirkens beredskap.
han søke hjelp hos medlemmene av sin nærmeste familie: foreldre, søsken eller barn som har inntektsgivende arbeide.
3. DEN UTVIDEDE FAMILIE - Det neste skritt er å gå til andre slektninger som ville kunne ha mulighet til å bidra med mat, klær, husly eller økonomisk hjelp. Herren venter at man skal gå til sine slektninger for å få hjelp, og han venter at slektningene hjelper det nødstilte medlem. Dette er en del av den patriarkalske orden som alltid har bestått, og som fortsatt vil bestå.
I enkelte tilfeller kvier det nødstilte medlem seg for å søke hjelp hos slektninger som ikke er medlemmer av Kirken. Men i de fleste tilfeller bør ikke dette godtas som gyldig grunn for ikke å henvende seg til dem. Forskjell i religiøs tilhørighet fritar ikke en person fra hans ansvar for sin familie, og heller ikke
12
skulle det frata ham hans mulighet til å være til hjelp for andre.
4. KIRKEN- Når et menneske har gjort alt som står i hans makt for å skaffe seg hjelp fra de kilder som er nevnt ovenfor, kan han vende seg til Kirken for å få hjelp. Biskopen/grens- presidenten vurderer, under et intervju, medlemmets holdning, motiver og ressurser. Her bør biskopen forhøre seg grundig om de anstrengelser medlem- met har gjort for å oppnå hjelp fra sine slektninger og ved salg av egne materielle ressurser.
Dersom det avgjøres at alle andre ressurser i sannhet er blitt tømt eller at ingen mulige ressurser finnes, kan det verdige medlem motta hjelp fra Kirken, efter fullmakt fra biskopen, og formidlet gjennom wardets velferdskomité. Naturligvis må det medlem eller de medlemmer som mottar hjelp, bli gitt mulighet til å inntjene (i alle fall til en viss grad) det som han mottar gjennom beskjeftigelse i nyttige arbeidspro- sjekter som skaffes tilveie og ledes av wardets eller grenens velferdskomité. Dersom dette ikke gjøres, blir vi ikke noe bedre enn statlige instanser som gir almisser i form av sosial støtte. Herren har befalt at den som er doven ikke skal ete arbeiderens brød. (Se L&p 42:42)
5. Spørsmålet om det er tilrådelig å akseptere statlig støtte fra velferdsfond opprettet gjennom skattebetalernes midler er spesielt vanskelig i Europa. Man vil, gjennom bønn, søke svar på dette i utarbeidelsen av velferdstje- nestens generalplan for Europa. Forberedelse på det personlige plan og i familien-Det er så klokt blitt sagt at å forebygge er bedre enn å helbrede. Programmet for personlig beredskap og beredskap i familien er Herrens måte å hjelpe de enkelte medlemmer av Kirken og deres familier til å være forberedt på økonomiske vanskeligheter og mer vidt- rekkende katastrofer. Programmet be- står av seks forskjellige områder hvorav ingen kan sies å være viktigere enn de andre:
Lesekyndighet og utdannelse
Et menneske som er forberedt, kan lese og skrive samt forstå og bruke grunnleg gende matematikk. Vedkommende stu-
derer Skriften og andre gode bøker regelmessig, og benytter seg av lokale institusjoner for å lære disse ferdigheter og vaner til alle medlemmene av sin familie. Foreldre og barn bør trekke fordel av både offentlige og andre muligheter til utdannelse. Yrkesmessig utvikling
Ethvert familieoverhode bør skaffe seg et passende yrke og tilfredsstillende opplæring i dette. Enhver ungdom bør motta råd og veiledning for å hjelpe ham til å velge et yrke som vil kunne gjøre ham istand til å ivareta en families økonomiske behov og gi ham personlig tilfredsstillelse.
Forvaltning av økonomi og ressurser Et menneske som er forberedt, bør sette seg økonomiske mål, betale tiende og offergaver, unngå gjeld, bruke og verne om sine økonomiske ressurser på en klok måte og spare i gode tider for å ha når det kommer dårlige tider.
Fysisk helse
Ethvert medlem bør adlyde Visdoms- ordet og praktisere sunne prinsipper for ernæring, fysisk helse, vektkontroll, vaksinasjon, bomiljø og sanitære for- hold, barnepleie og
og morens helse, forebyggelse av ulykker, tannpleie og legetilsyn. I tillegg bør ethvert medlem skaffe seg tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp og sikkerhet, sykepleie i hjemmet, kosthold og tilbredelse av måltider.
Hjemmeproduksjon og lagring
Ethvert enkeltmenneske eller enhver familie bør produsere så meget som mulig gjennom hagebruk, søm og fremstilling av husholdningsartikler. Enhver person eller familie bør lære grunnleggende ferdigheter når det gjelder hermetisering, tørking og dyp- frysing av matvarer, og der hvor loven gir adgang til det, lagre ett års forråd av mat, klær og om mulig brensel.
Sosial, følelsesmessig og åndelig styrke Ethvert menneske bør bygge opp åndelig styrke for å kunne møte livets utfordringer og prøvelser med trygghet og tro på seg selv gjennom å lære å elske Gud og kommunisere med ham i personlig bønn, ved å lære å elske og tjene sin neste, og ved å lære å elske og respektere seg selv gjennom et rettferdig levesett og gjennom selvbeherskelse. Enhver familie bør forstå at sosial,
følelsesmessig og åndelig styrke er en velsignelse som kommer som et resultat av lydighet mot åpenbarte prinsipper angående familielivet.
Viktigheten av disse seks områdene kommer klart til uttrykk i teksten til billedbåndet og kassetten «Beredskap for den enkelte og familien». (VVOF2591 NO) Det følgende er et sitat fra kassettbåndet:
«Alle de seks bestandeler av Personlig beredskap og beredskap i familien er innbyrdes beslektet. Dersom én av bestandelene mangler, vil familien sannsynligvis ikke fungere som den skulle. Dersom man er dårlig beredt når det gjelder lese- og skrivkyndighet og utdannelse, kan det ha innflydelse på ens fremgang i yrke og arbeide. Dersom familiens økonomi og ressurser benyttes på en uklok måte, er det meget sannsynlig at også familiens fysiske sunnhet og den sosiale og følelsesmes- sige og åndelige styrke svekkes. Å være
Velferdstjenester - Frelserens program
Jeg har for lenge siden innsett at arbeidet dere og jeg kaller vel- ferdstjenester, er Frelserens arbeide. Denne velferdsplanen er hans plan, dens prinsipper er hans prinsipper, dens ånd er hans ånd. Det er han som sender oss ut for å tjene hverandre. Hans evangelium krever av oss at vi skal elske vår neste som oss selv.
Er det noen spørsmål om vår forpliktelse i dette program? spurte president Marion G. Romney, annenrådgiver i Det første presidentskap under vel- ferdsmøtet på oktoberkonferan- sen 1980. Er der noen tvil om vi får tilgivelse for våre synder, så avhenger det av hvordan vi bryr oss om hverandre. For å følge Frelseren, må vi gjøre det som han gjorde.
13
forutseende betyr å anvende våre ressurser på en klok og nøktern måte - å treffe forholdsregler for fremtiden samtidig som vi ivaretar våre øyeblikke- lige behov. Det vil minske risikoen for at krisesituasjoner utvikles.
Hvordan begynner man? Man begynner med en plan.
1. Første trinn er å foreta en vurdering. Finn ut hvor du står... og hvilke problemer du måtte ha... efter eget skjønn.
2. Neste trinn er den virkelige planleg- ging. Sett deg mål, del dem inn i konkrete ting som du kan iverksette, og noter dem ned i en kalender...
FLEKSIBILITET
1
Nøkkelordet for vår iverksettelse av grunnleggende velferdsprinsipper Europa bør være «fleksibilitet» - ikke i betydning å vakle eller fire på prinsip- pene, men i betydningen allsidighet. Vi må omhyggelig vurdere alle sider ved programmet for å kunne avgjøre hvilke deler av det vi kan anvende uten videre og hvilke som først og fremst má tilpasses våre ansvarsområder. Den generalplan som nå er under utarbeidelse med hjelp av deg og dine lokale preste- dømsledere, vil bli vår ledesnor og vårt mål.
3. Så var det handlingen. Gå ut og gjennomfør det.
4. Siste skritt blir å vurdere fremgang- en. Se om du virkelig gjør det du bestemte deg for å gjøre. Dette vil gi deg sjanse til å justere planen din og se hvor langt du har kommet».
For nærmere orientering om Kirkens velferdsprogram og spesielt om ret- ningslinjer for opplæring og iverkset- telse, vises til LYS OVER NORGE for desember 1980 side 5-7.
Vi vil også i senere nummer av vårt tidsskrift komme tilbake til Kirkens velferdsprogram og gi supplerende opplysninger.
14
Biskopen - midtpunktet i velferdstjenesten
Under velferdsmøtet på oktoberkonferansen 1980 mintes eldste Thomas S. Monson i De tolvs råd da han i en alder av 22 år ble kalt til biskop i et stort ward som hadde mange velferdsoppgaver. President J. Reuben Clark som den gang var med i Det første presidenskap, instruerte ham ved å lese om Frelserens medlidenhet med en enke (Lukas 7:11-15). Han gråt og sa: «Tom, ta vare på enkene, vær god mot de fattige». Eldste Monson fortsatte: «Jeg skulle ønske alle biskoper kunne ta på seg denne bestemte oppgaven: Besøke de syke, trøste de trette, gi mat til de sultne. Det trengs ikke skrives noen rapporter om dette her, men jeg bærer vidnesbyrd om at det blir skrevet der oppe.
«...sek
BM
visdomsord
fra de beste
beker...>>
L&p 88:118
Joseph F. Smith:
Læresetninger i evangeliet
Det er med en viss grad av spenning man begynner å lese boken «Læreset- ninger i evangeliet» av Joseph F. Smith, Kirkens sjette president. Kirkens med- lemmer i dag kjenner godt profetene i Kirkens første tid og profetene efter den annen verdenskrig. Men av og til kan man få inntrykk av at profetene i «mellomsjiktet» kommer litt i bakgrun- nen. Imidlertid skal man ikke ha lest lenge i boken før man blir overbevist om at den Herren utvelger som sin profet, seer og åpenbarer, er av samme støpning hva åndelig styrke, kunnskap om evangeliet og omsorg for og kjærlighet til sine medmennesker angår, uansett tidsepoke.
Nå er ikke boken skrevet av president Smith selv, den er et utdrag fra hans taler og skrifter, og for oss nordmenn er det hyggelig å konstatere at det var eldste John A. Widtsoe som tok initiativet til å samle utdrag fra presi- dent Smiths taler og skrifter og utgi det i bokform.
Foruten det å inneholde tallrike vektige uttalelser om viktige emner innen evangeliet, gir boken et levende inntrykk av «mennesket» Joseph F. Smith, hans utvikling fra ung gutt til han i 1901 i en alder av 63 år blir Kirkens president. Men som nevnt er boken først og fremst
INSPIRERT BUDSKAP
ment å være en innføring og videreut- vikling i evangeliet og Kirkens prinsip- per, noe man kan konstatere bare ved å lese innholdsfortegnelsen. Boken er inndelt i 26 kapitler og blant dem kan nevnes menneskets evige natur, åpen- baring, handlefrihet, misjonsvirksom- het, evangeliets første prinsipper, ånde- lige gaver, lydighet, bønn, tiendeioven, ekteskap, hjem, familie, nestekjærlig- het, hvor nødvendig det er med utdannelse og flittig arbeide, vårt forhold til landets myndigheter, evig liv og frelse.
Boken har virkelig et innhold som er verd å lese. Det er ingen tvil om at «Læresetninger i evangeliet» er et vektig og verdifullt bidrag til den rekke av bøker som i de senere år er utgitt på norsk. Originaltittelen er «Gospel Doc- trines». Kirkens oversettelseskontor har stått for oversettelsen. Den gir et sikkert og ledig inntrykk. Vi her i Norge var faktisk først ute når det gjaldt å få oversatt disse utdrag av taler og skrifter av president Joseph F. Smith i bokform på et annet sprog enn engelsk. Boken bør ikke mangle i noe siste-dagers-hellig hjem i Norge.
Egil H. Johansen stavssekretær
Se efter det gode i menneskene og hvor du ikke kan finne det, forsøk å bygge det opp i dem.
Joseph F. Smith
(Fra en konferansetale
april 1913)
15
PÅ FIRESIDE MED
BISKOP CLARKE
Av Marlow Einelund, Oslo 1. ward.
Biskop J. Richard Clarke, annenråd- giver i Det presiderende biskopsråd, besøkte Norge i 1980 sammen med sin kone og bror van Damm for å inspisere en del av Kirkens bygninger og for å ha samtaler med biskopene. Lørdag 25. oktober ble det arrangert en fireside i Hekkveien 9. Alle de tre tilreisende holdt kjempefine taler, og ungdommen som egentlig skulle hatt aktivitetskveld, gledet seg over denne særegne super- lørdag.
- Jeg vil gjerne fremlegge sannheten for dere, sa biskop Clarke. Folk søker efter sannhet i vår tid. Vi har behov for noe endelig, klart og definitivt slik at vi kan ta kloke avgjørelser. Det er bare i sannheten vi kan være frie. Fra historien har vi lært om mange sivilisasjoner som har vokst seg store for derefter å forfalle. Hvorfor falt de? Det var ikke militær aggresjon, men menneskers karakter som sviktet.
1. Folk tapte sin religiøse overbevisning og ga avkall på moralbegrepet.
2. Folk ble besatt av seksuelle tanker og handlinger.
3. Folk fratok pengene sin egentlige verdi, og det ble galloperende inflasjon. 4. Folk oppfattet ikke lenger hederlig arbeide som prisverdig.
5. Folkets respekt for lov og orden brøt sammen og vold ble en anerkjent metode.
6. Folk var ikke lenger villige til å gjøre militærtjeneste og kjempe for sin sivilisasjon og kulturarv.
Hvor mange av de ovenstående punkter passer for verden i dag? Hva kan vi gjøre for å unngå en slik skjebne som er blitt tidligere sivilisasjoner til del. Vi kan sette vår lit til Herren. Alle i dette rom har sett Jesus Kristus, men vi har
16
også sett Lucifer. I foruttilværelsen var handlefrihet det sentrale prinsipp i Guds plan. Men Satan gikk imot den. Derfor ble han kastet ut av himmelen sammen med en tredjedel av Guds barn. Han ville frata oss vår handlefrihet. Han har andre begreper om frihet og ber de unge:
- ikke bry dere om regler og bestem- melser.
- ikke lytt til foreldre og lærere
det er dere som er betydningsfulle, ikke andre
-vær FRI!
Når man kaster fra seg kart og kompass, er man ikke fri, men fortapt. Satans frihetsbegrep er å gjøre dere < slik at dere kan bli hans slaver.
Jesus sa: Sannheten skal frigjøre eder. Den som begår synd, er slave av synden, krysser grensen, forlater Guds innfly- delse og trer inn på Satans område. Når vi får appetitt på Satans livsmønster, vil Den hellige ånd forlate oss.
Moses hadde en stor åndelig opplevelse. Han fikk se alt det Herren hadde skapt og ble fylt av ydmykhet. Så kom Satan og sa: Moses, du menneskesønn, dyrk meg. Moses svarte: Hvorfor skulle jeg dyrke deg, hvor er din herlighet? Jeg er Guds sønn, vik fra meg, Satan, og Satan hadde ingen makt over ham. Hvorfor er dere så betydningsfulle? Jo, fordi Jesus betalte en så høy pris for dere. Det er sammenheng mellom høy pris og verdifull vare. Vår kjærlighet til Jesus Kristus skulle være stor. Han måtte ikke dø for våre synder, men rettferdighetens lov krevde det. Adams fall førte fysisk død inn i verden. Uten oppstandelsen ville vi ha vært fortapt for alltid. Vi ville ikke hatt kraft nok til på egen hånd å komme tilbake til Gud. Det måtte en Gud til, en som hadde makt
over liv og død. Jesus ga sitt liv som en gave til oss som betaling for våre synder. Det er utenfor min fatteevne hvordan Jesus kunne lide både fysisk og åndelig for å utføre dette frivillig. Kristus fikk styrke til å greie sin oppgave. Når vi ikke ser noen løsning på våre problemer, skulle vi be til vår himmelske Fader, ikke for å få problemene borttatt, men for å få styrke til å løse dem. Dersom problemene fjernes, blir vi svekket. Vi må ha hindringer slik at vi kan bli sterke. Når vi klarer små hindringer, blir vi verdige til å få større og på den måten utvikle oss.
I august var jeg til stede i en begravelse. Det var en nydelig liten pike på 11 år som ble stedt til hvile. Der lærte jeg noe om tro. Pikens motto hadde vært å gi lykke for selv å bli lykkelig. Hun vant førstepremien i en stilkonkurranse der hun blant annet skrev:
- Jeg har cystisk fibrose som er en ned- brytende lungesykdom. Når jeg ser inn i fremtiden, er ikke min vei så lang som for andre. Derfor må jeg leve en dag om gangen. Det har lært meg å sette pris på livet. Jeg har lært mye her på sykehuset. Jeg har sett kronisk syke gi opp. Jeg har sett noen bli gjenstridige. Jeg har til og med sett barn slutte på skolen.
A gi opp er å velge den lette vei. Før jeg ble syk, arbeidet jeg iherdig for å bli like god baseballspiller som guttene. Det greide jeg, og de måtte la meg bli med på laget. Vi spilte i turneringer og vant. Jeg arbeidet for å bli en god baseball- spiller, og arbeider fortsatt for å være en god elev og en god venn. Når jeg ser inn i
TROENS KJENNETEGN
fremtiden, ser jeg med glede frem til å dele mine lykkelige følelser med slekt og venner og med andre som har samme sykdom som meg. Jeg vil at min fremtid skal være fylt med utfordringer slik at dette gir meg mot.
Jeg skulle ønske jeg hadde den slags mot som denne 11-årige piken. Hun la virkelig sitt liv i Guds hender, og aksepterte det som skjedde.
Florence Chadwick var den første kvinne som svømte over den engelske kanal. I 1952 forsøkte hun å svømme fra Catalina Island til kysten. Da hun hadde svømt i 15 timer, ville hun avbryte løpet. Hennes mor og trener oppmuntret henne til å fortsette, men efter ytterligere 55 minutter ble hun løftet inn 1 ledsager- båten. Noen timer senere da hun hadde fått varmen i seg, uttalte hun til pressen: «Dette er første gang jeg har mislykkes, det er ikke for å komme med noen unnskyldning, men dersom jeg hadde sett kysten, ville jeg ha klart det. Det var tåken som stoppet meg». Få måneder senere vadet hun på nytt ut i det kalde vannet utenfor Californiakysten og tåken var like tykk som forrige gang. Men denne gangen visste hun at hun hadde alle de krefter som hun trengte for å nå målet. Hun klarte det, og satte ny verdensrekord.
Mange ganger kan ikke vi se klart. Det er da vi trenger Herren. Tro er å handle når man ikke ser, sa biskop Clarke, og ga sitt vidnesbyrd om at Jesus Kristus lever, og lovte at dersom vi har den tro som skal til for å følge Herren, vil vi motstå verden og nå vårt jordiske mål.
Mange generasjoners største prøve er hvordan de reagerer på profetenes røst. Våre profeter har formant oss til
1. å øke vår personlige rettferdighet
2. å tilpasse vårt forbruk efter våre inntekter og kvitte oss med gjeld.
3. å produsere, hermetisere og lagre nok mat, klær og der det er mulig, brensel for ett år.
Dette fremsynte råd har ikke blitt fulgt av alle. Noen har trodd og innrettet seg efter det. Andre har ventet til de kunne se at uværsskyene virkelig trakk opp, og andre har forkastet rådet, sa biskop J. Richard Clarke, annenrådgiver i Det presiderende. biskopråd under velferdsmøtet på oktoberkonferansen 1980.
17
Nytt distrikts- president- skap
i Trondheim
Av Asm. H. Hernes
Jan-Erik Carlsen ble kalt og innsatt som ny distriktspresident i Trondheim under distriktskonferansen 12. oktober 1980. Han efterfølger Harald Dahle, som ble hederlig avløst sammen med sine rådgivere Ole Petter Gjevik og John G. Wahl. Distriktspresident Carlsen ble medlem av Kirken i 1974. Han er 48 år gammel og utdannet ingeniør fra Narvik tekniske skole og ansatt ved Statens Teknologiske Institutt som bedriftsråd- giver.
Som sine rådgivere valgte han John G. Wahl og Kjell Paulsen. Begge disse er forholdsvis nye i Kirken i og med at de konverterte i 1978.
Jeg ønsker ikke bare å motta rapporter fra grenene i Trondheim og Kristiansund som jeg har ansvaret for. Sammen med mine rådgivere vil jeg gå aktivt inn for proselyttering i samar- beide med heltidsmisjonærene. Jeg vet at det er mange søkende sjeler i det nye Trondheim distrikt som nå omfatter begge Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal. Herren har vært god mot meg. Derfor vil jeg vie mitt liv for ham. Som siste-dagers-hellige burde vi være takk- nemlige for alle som tror. Vi skulle imidlertid ikke være tilbakeholdne med å fortelle om vår tro, men gi oss til kjenne. Personlig har jeg hatt mange opplevelser med Gud. Som ung gutt var jeg omvendt i Den norske kirke. Som ung mann var jeg omvendt i Indremisjonen. Jeg har lært hva det vil si å bli møtt med åndelig varme. Jeg har stor respekt for
18
andres tro og kunnskap. Vår himmelske Fader er glad i oss alle. Han vil høre våre bønner - alle som vender seg til ham, sier president Carlsen og fortsetter: Kirken har et stort budskap også til andre trossamfunn. I min nye stilling vil jeg prøve å nærme meg andre i forståelse og kjærlighet. Jeg har nemlig funnet en skatt som jeg gjerne vil at andre skal få del i. Jeg trygler Gud om visdom slik at jeg kan være et eksempel for mine medmennesker og hjelpe dem til å få det indre lys som jeg føler jeg har fått. Jeg vil gjerne skape varme uten ord, mange ord har ingen gjerninger bak seg.
- Jeg velsigner Trondheim og Trønde- lag, Møre og Romsdal med ønsket om at alle som bor her, måtte bli et enda mer ydmykt og kjærlig og lykkelig folk. -Mitt mål er å få omorganisert Trondheim distrikt til Trondheim stav innen 1985. Det kan kanskje høre ut som en utopi. Men jeg vil arbeide iherdig for at dette skal bli en realitet. Trondheim gren med sine 311 medlemmer og sin store aktivitet må kunne deles. Det er en rekke tettsteder rundt om i disse 3 fylkene som det burde kunne organiseres grener 1. Efter dagens normer må medlemstal- let økes 5 ganger for at Trondheim distrikt kan bli Trondheim stav. Jeg ser ikke dette som en umulighet. Somme sier at da må det et mirakel til. Hvorfor kan ikke et slikt mirakel skje her i Trondheim? spør den entusiastiske nye distriktspresidenten.
TRONDHEIM
GREN
Av Odd Jonny Horgmo
Det sies så mangt om trønderen: «Han besvarer et spørsmål med et annet spørsmål», «det skal en kule til en trønder», «trønderen er treg».... Men det siste får vel vi som siste-dagers- hellige i Trondheim lov å sette et spørsmålstegn ved når vi kan vise til at vår kirkebygning var den første i Norge. Den ble tatt i bruk 28. januar 1961.
Nå i 1981 er kirkehuset blitt for lite. Selv om vi ikke er Kirkens største forsamling i Norge som møtes til nadverdsmøte, er kirkesalen full hver søndag, og på distriktskonferanser må foldedørene til festsalen åpnes.
Det er godt å se at Herrens verk går fremover i denne del av hans vingård, og de som på nært hold har kunnet betrakte grenens vekst i de 20 år denne kirkebygning har vært i bruk, er svært glade og tilfredse over fremgangen. Kirkebygningen i Eirik Jarls gate 5, Trondheim er oppført av rød mursten. Dåpsrommet ligger i underetasjen og rommer noen titall mennesker og brukes ikke til annet enn dåpsmøter. Bassenget er 2-3 ganger større enn det er andre steder her til lands. Ellers er ikke kirkebygningen noe utenom det vanlige.. «Grensposten» er vårt månedlige 6- siders organ med mye åndelig og litt timelig oppbyggende stoff, skrevet av grenens og distriktets medlemmer. Første side er disponibel for våre fremste ledere, mens siste side er
forbeholdt kunngjøringer om runde fødselsdager, barnevelsignelser, nye misjonærer etc. «Grensposten» er i sin 3. årgang, og med Margaret og Kjell Paulsen som dens faste redaksjon. Den som lytter nøye når man kommer inn i kirkebygningen, vil merke den spesielle «brusen» når Kirkens sanger blir spilt. Orgelet er nemlig en eldre type fra «Norsk Orgel- og Harmonium- fabrikk», altså ikke noe moderne elek- tronisk, og har efter manges mening, en egenartet fin, kraftfull klang som fyller kirkesalen når forsamlingen synger for eksempel «Sannhets lys» av Eliza R. Snow og C.D. Tillman. Den er en av de mest brukte og elskede sangene i Trondheim gren. Men grenens sangkor har ennå ikke denne «grenens nasjonal- sang» på sitt repertoar. Dette spenner likevel fra «Ola Glomstulen» og «Mina händer er fulle av blommor» til «Se, nu dagen heller» og «Lovsang» av Beet- hoven. Dets medlemmer kan ikke være «morgengrugne» for øvelsene er søn- dager kl. 9.30-10.30. De sier dette er en fin start på sabbaten.
Det ble begynt med ord om trønderne, men la oss ikke glemme at blant dem er det en god del tilflyttede «trøndere», spesielt fra Nord-Norge.
På følgende sider sees fotografisk grenens ledere:
19
TRONDHEIM GREN
PR. 1. NOVEMBER 1980
311 medlemmer
194 familier
GRENSPRESIDENTSKAP:
Grenspresident: Aslak E.B. Danielsen
førsterådgiver: Nils Witze
annenrådgiver: Odd Jonny Horgmo.
MISJONSLEDER: A. Werner
Kristoffersen
ELDSTENES
QUORUMSPRESIDENTSKAP:
Quorumspresident: Annar Horgmo, førsterådgiver: August M. Lien annenrådgiver: Kjell Horgmo
33 eldster
56 vordende eldster
PRESTER: 4
Grenspresidentens assistent: Rolf Horgmo
LÆRERE: 3
President: Stein Carlsen
20
DIAKONER: 2
President: Odd Arve Gjevik
SOMEON
HJELPEFORENINGEN: 141 medlem-
mer
President: Inga Kristoffersen førsterådgiver: Solfrid Andresen annenrådgiver: Aud Carlsen
SØNDAGSSKOLEN: 259 medlemmer
President: Thor E. Jensen
førsterådgiver: A. Werner Kristoffersen
PRIMÆRFORENINGEN: 39 medlem-
mer
President: Aslaug Sivertsen
førsterådgiver: Agnes Norheim
annenrådgiver: Else Witze
Unge menn:
President: Kjell J. Paulsen førsterådgiver: Håkon Hernes annenrådgiver: Terje Danielsen
Unge kvinner: 11
President: Gudny A. Løberg førsterådgiver: Mona S. Horgmo
annenrådgiver: Synnøve Jakobsen
N
NØKKELEN TIL
EVIG FREMGANG
Av grenspresident Aslak E.B. Danielsen
Selv om det er mange farer som lurer på oss, har hver enkelt av oss muligheter for personlig fremgang. Løgnens far er nok mester i å bedra og i å skape ufred både blant nasjoner og i familier, men ved å være klar over ham og hans metoder, vil han ikke få makt over oss, og vi kan være i stand til å stå på sikker grunnvoll.
Vi er alle under stadig utvikling. Vi står derfor i dag på et annet trinn enn vi gjorde da vi kom inn i Kirken eller tok fatt på vår utvikling. Vårt vidnesbyrd om evangeliet får en stadig dypere mening. På samme måte som vi på skolen i første klasse ikke var i stand til å bruke en regnebok for en høyere klasse, finnes det innen evangeliet lettere og tyngre stoff. Derfor er det nødvendig å lære det grunnleggende før vi går løs på å trenge dypere inn i stoffet. Et spebarn må få melk før det kan tåle fast føde, så også i andre situasjoner. Jeg husker at jeg en gang ble frarådet av min grens- president å lese en bok. På det tidspunkt var jeg ikke moden til å forstå dens innhold. Senere har jeg lest boken til stor styrke for meg.
Ham som vi ikke skal gi gratis reklame, elsker å skape uro. En måte er å snike inn usannheter eller uriktigheter mellom linjene på det stoff som skulle bygge oss opp. Fra tid til annen kommer beretninger til oss fra sterkt engasjerte søsken som i god tro formidler 99 % sannhet og 1 % løgn eller overdrivelse. Disse er ikke klar over at de brukes i en utspekulert hensikt. Hvordan kan vi gardere oss? Det har hjulpet meg å huske at Herren er en ordens Gud. Han går ikke på krokete stier. Vi har Standardverkene, og vi mottar våre retningslinjer fra vår profet. Vi skulle legge oss det på minnet at i de siste dager skal mange føres vill. De største
22
iarer lurer på oss innenfra. Men husk at evangeliet er det samme og Herren er den samme i dag som i fordums tid. Jeg vil gjerne råde dere til å følge myndighetslinjen og spørre: «Er det oppbyggende for meg og kommer det gjennom de rette kanaler? » Paulus sier det meget sterkt i brevet til Galaterne 1:8: «men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!» Til sine tider blir vi frarådet å ta lydbåndopptak av taler. En av årsakene til dette er at en som taler under åndens innflytelse, påvirker forsamlingen slik at den også fatter ved ånden. Det skulle være klart at andre som leser en slik tale uten å være påvirket av den samme ånd, kan gi seg til å gruble over ord og uttrykk på menneskers vis. En god rettesnor har profeten Mormon gitt i Moroni 7:16-17 «For se, Kristi And er gitt til alle mennesker for at de skal kunne skjelne godt fra ondt. Derfor viser jeg eder måten å dømme på, for alt som oppfordrer til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus kommer ved Kristi gave og kraft, derfor kan I ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud. Men hva som helst som tilskynder menneskene til å gjøre ondt, og til ikke å tro på ham, og fornekte ham og ikke tjene Gud, kan I med fullkommen kunnskap vite er av djevelen, for på den måten arbeider djevelen, for han tilskynder ingen til å gjøre godt, nei, ikke en eneste»>.
I en tid med sterke påvirkninger som prøver å bringe oss ut av åndelig balanse, skulle vi sette alt inn på å bruke de gode retningslinjer vi har fått. Nøkkelen til evig fremgang er gitt hver enkelt av oss, og mitt nyttårsønske er at alle mennesker må bruke den i 1981 og i alle kommende år.
Solgte huset og dro på misjon
Av Asm. H. Hernes
Ekteparet Magnhild og Harald Dahle er kalt på heltidsmisjon. De er det første ektepar bosatt i Norge som er kalt til å virke i sitt hjemland. Deres sønn, Arne, var også en pionér. Han var den første misjonær som ble kalt fra Norge til å virke i Storbritannia..
Første gang eldste Harald Dahle sto på talerstolen i en siste-dagers-hellig for- samling, var på avskjedsmøtet som ble holdt før Arne skulle reise på misjon. Jeg glemmer aldri den behagelige måten han fremla sitt budskap på og hvor hjertelig han ønsket sin sønn lykke til med sin ansvarsfulle oppgave som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
- Det blir ikke lenge før han blir døpt, tenkte jeg ved meg selv, og han vil bli en førsteklasses grenspresident. Årene gikk fort for eldste Arne Dahlø, grublende og studerende for hans far. Da Arne vendte tilbake fra sin misjon, hadde han gleden av å døpe sin far.
Harald Dahle ble grenspresident i 1971. Under områdekonferansen i 1974 1 Stockholm fikk han tale til en fullsatt sal 1 St. Eriksmässan.
- Selvfølgelig var det en stor opplevelse for meg, men jeg var ikke stort mer nervøs enn jeg er når jeg står på talerstolen i Eirik Jarls gate, og det jeg er mest nervøs for, er at jeg ikke skal få fremlagt sannheten på en klar og utve tydig måte, sier eldste Dahle beskjedent. Da han hadde vært grenspresident i 5 år, ble han kalt til distriktspresident. Også i denne stillingen fikk han virke i 5 år. I disse ti årene som han har presidert først over Trondheim gren, så over hele
Trondheim distrikt, har Kirken hatt en rivende utvikling. Eldste Dahlø har vært en kapasitet både som administrator og som stimulator.
- Hadde vi ikke solgt huset vårt i Korsvika, ville vi ikke ha kunnet reise på misjon, slår søster Magnhild Dahle fast. På en måte er det leit at huset er solgt. Det har vært en glimrende representa- sjonsbolig for Kirken. Alle har blitt ønsket gjestfritt velkommen, under- søkere for å bli orientert om den såkalte mormonismen, medlemmer for å få servering, tilreisende konferansedel- tagere eller turister for å få nattlosji innbefattet Kirkens ledere helt opp til president N. Eldon Tanner i Det første presidentskap.
- Det var som å ha en gammel bekjent i huset, utbryter søster Dahle, og den ånd han hadde med seg!
Søster Dahle var den første i familien som konverterte for snart 20 år siden. Hun har ved siden av å være en kjærlig og omsorgsfull hustru og mor innehatt de fleste stillinger i Kirken fra hun begynte som lærer i Primær til hun ble distrikts- presidentinne for Hjelpeforeningen. Sta- dig er hun engasjert og engasjerende. Vi spør henne halvveis spøkende om hun skal efterlate en koffert med dåpstøy i de hjem hun og hennes mann får forkynne evangeliet slik som den misjonæren gjorde som var et redskap til å få brakt henne inn i flokken.
- Vi vil følge de retningslinjer vi måtte få av våre ledere, sier de begge i kor meget alvorlige, og dessuten vil vi gjøre hva ånden måtte tilskynde oss.
23
Min mest innflydelsesrike lærer-
For 53 år siden ble jeg rikelig velsignet i og med at jeg kom under innflydelse av en meget dyktig misjonspresident, nem- lig avdøde apostel John A. Widtsoe. Han var ikke bare en stor leder i åndelig forstand, men også en stor lærer. Dette hadde han blitt gjennom den erfaring han hadde opparbeidet seg ved omhyg- gelig trening og innøving. Han inspirerte meg til å gjøre mest mulig ut av min tid og mitt liv og foreslo for meg den beste måte å nå dette målet på.
For det første rådet han meg til alltid å ha noe lesestoff med meg. I løpet av sitt liv vil et menneske tilbringe utallige timer med å vente på dette eller hint. Med noe å lese kan disse timene som ellers ville ha blitt sløst bort, bli omdannet til konstruktive forbedringer av sinn og ånd.
For det annet sa Widtsoe at dersom en person vil tilbringe 10 minutter hver dag til omhyggelig studium av nesten hva som helst og ytterligere 10 minutter til å tenke over hva han har lest, vil han i løpet av et år bli spesialist på det området. Ved å lese dagens aviser over en lengre tidsperiode, kan en person få en god almenutdannelse.
Han foreslo også at for å øke ens kapasitet i å kunne tilegne seg kunnskap, burde man trene seg opp i å lese tanker istedenfor ord. Når man har oppfattet idéen har ordet oppfylt hensikten.
Noe trenger man å huske. President Widtsoe sa at det er så mye man bør vite at det er langt viktigere å vite hvordan og hvor man skal finne det enn å bruke tid til å pugge enkelte detaljer i et tema. Hans femte punkt var at det kan være til stor hjelp å lese kommentarer vedrør
24
Av
Klifton
G.M. Kerr
ende evangeliske emner, men det erstatter ikke den spesielle ånd som man får ved å lese de gamle og nyere tids nedtegnelser som er å finne i Standard- verkene.
Hvert medlem av Kirken som er aktiv, kan vente å bli bedt om å tale eller å undervise, sa han. Derfor rådet han sine misjonærer å legge an på å unngå trettende uttalelser og lange og irrele- vante innledninger før de kom til saken. Til slutt sa president Widtsoe at det som en person måtte undervise i ved hjelp av prinsipp eller lære ikke er så viktig som å inspirere ens lyttere til selv å søke kunnskap ved eget initiativ og anstreng- else. Ikke før dette finner sted, har et menneske virkelig fått kunnskap.
Alle disse tips for opplæring og under- visning skulle komme til nytte i misjo- nærarbeidet og har hjulpet meg godt i de mange ansvarsoppgaver jeg har fått i årenes løp.
Som Ralph Waldo Emerson har sagt: «Vi blir en del av alle dem som vi har møtt».