Tilbake | Søkefunksjon | Nettstedskart / innhold

Evangeliet i Grenland [Les artikkelen]

Av: Einar Brandvik



Evangeliet i Grenland


Sammensatt av Einar Brandvik




November 2011: Dette dokumentet ble sammensatt av Einar Brandvik, første grenspresident i grenen i vår tid og patriark i Oslo Stav, i forbindelse med feiring av 150 års jubileet for når kirken ble først etablert i Grenland (i Brevik 1852). Bilder og illustrasjoner er senere lagt til av Rolf Idar Isaksen




Den norske Grunnloven av 1814 skulle hatt med en bestemmelse om at dissentere (religiøse samfunn utenfor Statskirken) skulle ha fri religionsutøvelse, men takket være en lapsus kom ikke riksforsamlingens sekretær W. F. K. Christies forslag med under avstemningen, slik at Kristian den V’s Norske lov ble stående ved makt. De siste dagers hellige kunde da vente seg forskjellige utspill.


Det siteres fra Adressetidende for Brevik, Stathelle og Langesund:
«Arendals Avis av 28. f.m.. beretter om en derværende mormonsprest som hadde fått
tak i en av byens borgere til omvendelse og dåp. Men borgeren, som var en spasmaker, hadde da dåpen skulle foregå innbudt endel bekjente til å komme tilstede. Disse hadde imidlertid gjemt seg inntil presten, en skomakersvenn, hadde kledd av seg for med borgeren å stige ned i vannet. Da fòr vennene fram, bant en line om hans liv og vippet ham ut på dypet hvor han ble dyppet et par ganger tilstrekkelig til at han nok lenge skal minnes sin dåp her.»

Ryktet om Amerika som frihetens land fremfor andre begynte å komme. Retten til å kunne leve etter egen samvittighet og tro var lovfestet, mulighetene til å få kjøpt billig jord var tilstede, og sjansene for rikdom, eller ihvertfall en leveverdig økonomi, skulle være store. Men det var ingen skute som gikk i passasjertrafikk direkte fra Norge, og for fattigfolk ble det dyrt å reise via andre land.


En del mennesker ble enige om å kjøpe en stor nok båt som kunne frakte dem over havet. Valget falt på en slupp på 39 tonn, et fartøy av en eldre type som var blitt ombygget i 1820, og hadde fått navnet RESTAURATIONEN.


Denne båten ble det første passasjerfartøy som seilte over havet direkte fra Norge. Den 4. Juli 1825 styrte Restaurationen ut fra Stavanger; det var fest og lykkeønskninger, tro og forventninger. I årene som fulgte dro over en million emigranter over havet. NORDEN med 110 og DEN NORSKE KLIPPE med 57 passasjerer, dro ut fra Stavanger i 1836. Året etter dro ENIGHETEN fra Stavanger med 99 passasjerer, og ÆGIR fra Bergen med 84 passasjerer. Det var på disse seilskip de nordmenn seilte som ble de første Siste Dagers Hellige i Amerika; over 50 av dem mottok evangeliet ikke lenge etter at de kom til Fox River.


De første Siste Dagers Hellige direkte fra Norge til Utah kom frem i september 1854; de hadde brukt 10 måneder på veien og hadde gjennomgått mange strabaser. Skipper Sven Larsen fra Risør var med i dette reiseselskap, sammen med Gunder Sørensen fra Eidanger.


Beretningene fra emigrantene forteller om mat- og vannvansker, om smittsomme sykdommer, om slit, overfall, ran, død, - men tusener forlot Norge likevel, Sion i vest var reisens mål koste hva det koste ville.


Det hadde vært store forfølgelser i Aalborg, og den nyopprettede grenen sto på kanten av oppløsning. Grenspresident Hans P. Jensen hadde vært fraværende en tid, endel mennesker mente at de skylte ham bråk fordi han hadde dristet seg til å bli en Siste Dagers Hellig. Men nu var gemyttene roet seg.


President Erastus Snow var også på besøk, og satt nu i stuen hos Grenspresidenten. Da kommer en fremmed inn i stuen, og presenterer seg som kaptein Svend Larsen. Han var fra Risør i Norge og besøkte ofte Danmark, da han eide en slupp.


Erastus Snow benyttet anledninger til å spørre om mulighetene for å forkynne evangeliet i Norge. Sven Larsen svarte at Norge i likhet med Danmark nå hadde en lov som tillot annerledes tenkende å danne egne menigheter. Aalborgs nye grenspresident var også tilstede og fikk snakke med Svend Larsen. Det ble bestemt at disse to skulle reise sammen til Norge, og de kom frem til Risør torsdag den 11. September 1851.


FOR FØRSTE GANG STO EN SISTE DAGERS HELLIG PÅ NORSK JORD, ALLEREDE 21 ÅR ETTER GJENOPPRETTELSEN AV EVANGELIET.


Dissenterne i Norge hadde kjempet for sine trosrettninger; politiske rivninger hadde funnet sted, frihetselskende menn og kvinner reiste hodet, og det hadde ført til lempninger på mange områder, ikke minst innenfor det kristelige liv. Også beretninger om De siste dagers hellige var kjent i enkelte kretser, avisene hadde fortalt litt om det. Presteskapet hadde på forhånd en viss kunnskap om De siste dagers helliges lære og historie, oftest fortalt videre på en lite smigrende måte - og mer skulle komme etter hvert.


Men allerede fra første stund ble motstanden stor. De ble forbudt å holde offentlige taler og utføre såkalte prestelige handlinger så som dåp og nattverdutdeling.


Den 26. November 1851 ble allikevel den første dåpshandling utført i Norge - Risør. De to som da ble døpt var John Olsen og Peter Abrahamsen. Til stede under dåpshandlingen var de døptes hustruer. Hvor forsiktig dette enn var utført, var det likevel blitt kjent at dåp var foretatt. Dette medførte alvorlig bråk fra mobbens side.


Svend Larsen måtte på en kort reise til Moss, og da bråkmakerne oppdaget dette, samlet de en stor folkemasse utenfor huset og begynte med sitt leven. Fru Larsen og hennes fire barn og Hans F. Petersen var til stede i huset. Menneskemassen forlangte misjonæren utlevert, men da truslene ikke hjalp, sprengte de døren og stormet inn til den vettsskremte fru Larsen og hennes gråtende barn.


Torsdag den 10. Juni 1852 kom Hans P. Jensen og August Åhmanson som de første misjonærer til Brevik. Straks de hadde fått fotfeste på stedet, tok de til å forkynne evangeliet, dele ut skrifter, innlede samtaler og holde forsamlinger.


Allerede to dager senere var det artikler i Adressetidende for Brevik om deres virksomhet, og avisen skrev bl.a. :
«Vi oppfordrer stedets sogneprest til med kraft og tre frem og anvende alle de midler som ad overbevisningens vei står til hans rådighet for å rive de unge lærere ut av deres villfarelse og forøvrig gjøre dem uskadelig for den menighet hvis sjelesørger han er kalt til å være».


Den 19. Juni 1852 ble Sven Larsen ordinert til eldste. Den 25. Juni døpte Åhmanson seks personer, og Jensen ordinerte John Olsen og Henrik Evensen til prester, og Svend Larsens fire barn ble velsignet.


Den 16. Juli 1852 ble den første grenen av Kirken i Norge organisert. At det ble Risør som fikk den ære er nesten selvfølgelig. Det ble besluttet å oppta Norge som en del av Den Skandinaviske Misjon, og lørdag den 14. August 1852 ble Norge oppholt som Brevik Konferanse.
Fra det første dåpsmøtet som ble holdt i Brevik i august 1852 og ut året, hadde 15 medlemmer blitt døpt.


Følgende artikler i Breviksposten viser under hvilke forhold misjonærene måtte arbeide:

«Brevig 11. Juni 1852. Med en her i byen hjemmehørende skipper ankom igaar fra Aalborg, hvorfra vi mindes, at ogsaa Øster-Risør fikk sine utsendinge , maaske endog de samme, to mormonere, for her i egnen at vinde proselytter. De ankomne mormonere, som formodentlig er prester eller biskoper i mormonkirken, ifølge dens 10de kapitel, føre et glat sprog og ere som det ser ut til forresten skikkelige mennesker, men saa hedder det desmere at være paa sin post mod deres snak. Den ene af disse mormonprester er en kobber- eller smedemester Jensen, den anden en bogbinder, et ganske ungt menneske.»


«Brevig 16de juni 1852. De i forrige nummer omtalte mormonere har et par gange holdt foredrag, men det lykkes dem ikke her som i Øster-Risør at spille martyrer. Den maade de opptræder paa og navnlig hr. jernstøber Jensen i søndags tjente ikke til, som han uttrykte seg, at «gjennombore» tilhørerne med sin læres kraft, og man kunde idetminste have ventet, han havde vist så megen aktelse for seg selv og den lære de ville forkynde, at de ei havde gjort seg latterlige. Virkningen derav udeblev heller ikke. De har her paa stedet i det hele taget vagt likegyldighet for seg, intil de aabenbarligen overtræder dissenter og kriminalloven, denne siste dens 8de kap § 1, om det ellers ikke er skeed , maatte blive gjenstand for en ganske anden oppmærksomhet end den, som nysgjerrighet og tidsfordriv altid vækker, endog for den allergaleste. Vi har hørt, at herrene herfra vil begive seg til Øster-Risør og derfra til Christiania, som er vel; thi derinde burde de maaske faa bessked paa, hvad dissenterloven forstår ved fri regionsutøvense,»


«Brevig 4de september 1852. Ifølge skrivelse fra Bratsberg amt til byfogden i Brevik er mormonprædikanterne blevne betydet, at de intil videre her i amtet ikke må holde offentlig religionsudøvelse eller foretage daap eller andet deslige, med det tillæg, at dersom de overtreder dette forbud, ville de blive belagte med arrest».

Men motstanden stoppet ikke evangeliets fremgang. Søndag den 5. September 1852 ble Brevik Gren organisert med åtte medlemmer. Knut Larsen ble ordinert til prest slik at han hadde myndighet til å døpe, preke og forrette nattverden, om misjonærene skulle bli arrestert. Han ble også beskikket som grenspresident, en stilling han holt til 1866, da han emigrerte. I Skien var også arbeidet i full gang, og misjonærene hadde vært en tur over Telemark.


Den 7. September 1952 ble to av misjonærene arrestert. Dette var den første fengsling av Kirkens misjonærer i Norge. Men dette «nye» lot seg ikke stoppe.


Den 12. September 1852 ble det første prestedømsmøte holt i Brevik ombord på «Zions Løve». I 1863 var det organiserte menigheter både i Brevik, Skien og Langesund.
Brevik Gren hadde 27 medlemmer. I Risør var det blitt døpt over 100 medlemmer, men de fleste hadde emigrert.


På en konferanse i Kristiania den 6. September 1863 ble Brevik og Skien Grener nedlagt, og medlemmene overført til Langesund Gren. Skien hadde imidlertid aldri blitt rapportert som en organisert gren.. Etter 1914 ble det ikke registrert noen kirkeaktivitet i Brevik, for da var alle medlemmer emigrert til Zion.


Misjonæropptegnelser fra ca. 1904:
* Besøkte Brevik, Ulefoss, Notodden, Skottfoss og Bamble.
* Holdt friluftsmøte i Gråten og på St. Hans-haugen.
* Holdt møte hos Hermann Olsen på Ulefoss.
* Holdt søndagsskole i Eilert Sundsgate i Skien.
* Hadde grenslokaler i Arentzgate i Skien og holdt søndagsskole der.
* Holdt møter i Frøken Olsens Kafe Hus.


I 1912-13 ble det holdt møter i Skien under ledelse av grenspresident Frans Olsen fra Larvik
Fredag den 22. Mai 1924 reiste misjonspresident A. Richard Peterson til Arendal, og på hjemveien besøkte han Skien. Det ble holdt møter i alle grener, (Brevik, Porsgrunn og Skien) og stillingen var god på de steder hvor misjonærene arbeidet, men hvor de lokale søsken var alene, var det mange vanskeligheter.
Et eldre medlem fortalte at det i 1927 var det møter på Snipetorp. To unge menn ledet møtene (misjonærer?). Møtene ble holdt i samme huset som misjonærene bodde.


I 1942 ble alle misjonærer i Norge kalt hjem, men i august 1946 kom de første misjonærene tilbake igjen.

Fra 1956 arbeidet misjonærene i Skien og Porsgrunn og holdt regelmessige møter. Møtene ble holdt i en barakke, SIF’s klubblokaler på Sundjordet. Dette huset egnet seg imidlertid bare til sommeren, da det ikke var oppvarming.. Det var misjonærene som ledet møtene og sto for alle aktiviteter.


Den 8. Oktober 1959 ble Hjelpeforeningen organisert i Porsgrunn med Lydia Isaksen som presidentinne, og to eldster som rådgivere. Møtene ble holdt i medlemmenes hjem.


Så ble møtene flyttet til Biblioteket i Porsgrunn, og der var det betydelig bedre.


Menigheten vokste også i antall, slik at det etter en tid var behov for større lokaler og flere klasserom. Det ble da flyttet til Folkets Hus i Porsgrunn, hvor behovet for klasserom kunne bli løst.





Den 29. Oktober 1961 ble medlemmene i Skien/Porsgrunn/Larvik organisert i Larvik Gren. Denne grenen eksisterte allerede i Kirkens opptegnelser, derfor ble dette navnet valgt. Møtene ble holdt i Larvik først. Følgende møtelokaler ble brukt:





Medlemmene ble kjørt i buss frem og tilbake, operert av misjonærene. Einar Brandvik ble beskikket til grenspresident i Larvik Gren.
Etter hvert ble medlemsmassen så stor fra Porsgrunn/Skien at man besluttet å møtes i Porsgrunn, Folkets Hus, igjen. Og en tid kom medlemmene fra Larvik hit. Aktiviteten ble utvidet med Primær og GUF, så nu var det møter på tirsdag, onsdag og søndag.

Etter en tid ble frammøtet fra Larvik dårlig, så Kirken besluttet å stoppe bussen. Larvik Gren ble lagt på is, og den 11 desember 1966 ble Porsgrunn Gren organisert; Einar Brandvik fortsatte som grenspresident i den nye grenen.


Det var et savn at grenen ikke hadde et kontor. Nadverdutstyr, salmebøker og annen rekvisita som trengtes til møtene måtte grenspresidenten ta med hjem. I samråd med misjonspresidenten ble det gjort henvendelse til Losje Første Norske i Porsgrunn. Det ble inngått leieavtale hvor vi disponerte hele huset onsdag og søndag. Dessuten leide vi et rom fast i første etasje, som vi delte til kontor og Hjelpeforeningsrom. For første gang hadde Grenen kontor og telefon. Det var en stor forbedring, nu hadde Grenen et fast tilholdssted.




Foto LOSJEN


Følgende har vært grenspresidenter i Porsgrunn Gren:


Einar J. Brandvik,
Eilert O. Jørgensen,
Øystein A. Selmer.


Den 15. April 1976 ble Porsgrunn Gren med de avhengige søndagsskoler i Larvik, Arendal og Kristiansand utskilt fra Drammen Distrikt og organisert til Porsgrunn Distrikt med Einar Brandvik som distriktspresident. Dette ble gjort i forbindelse med å forberede en stav i Norge.


I denne perioden ble Porsgrunn Distrikt besøkt av en generalautoritet.


Den 22. Mai 1977 gikk endelig mange helliges drøm i oppfyllelse: Oslo Stav ble organisert. I den forbindelse ble Porsgrunn Gren organisert til et ward, med Øystein Selmer som biskop, Magne Velkom og Dirk Top som rådgivere.
________________
I 1984 ble wardet flyttet til Blomsgt. i Skien, og navnet forandret til SKIEN WARD.


Biskop Selmer ble avløst, og John Greenfield ble kalt til ny biskop. Han fungerte til 1987.


Rolf Idar Isaksen ble ordinert til Biskop i 1987, og fungerte til 1993.

Det første konkrete tomtealternativ som det ble arbeidet med, var Tamburlunden. Beliggenheten var sentral og fin, men dessverre sto det et hus på tomten, og av den grunn ville ikke Kirken akseptere den.

Kirken har meldt seg som interessert kjøper av Magnusgt.13 på Falkum. Det er en stor villa på 264 kvm. Byggningsrådet innstiller på å gi bruksendring. Prisen er ca. 2 mill. kr.

Skien Jernstøperi, Ulefossveien. En tok da sikte på å rive de nedlagte industribygningene, og bygge kirke. Det ble forhandlet med eieren om leie av tomta, da han ikke ønsker å selge Muligheten for kjøp av en større villa i Raskebakken, ble det også arbeidet en del med, men uten at en kom til enighet.


Etter hvert ble lokalene i Blomsgt for små og Kirken fikk leid store lyse lokaler i 4 etg i kjøpesenteret Arkaden i Skien sentrum




Den 5. Mars 1993 ble Morten Isaksen oppholt og ordinert til Biskop i Skien Ward. Han fungerte frem til 1993.


I en periode på ca. ett år, var waardet uten biskop, til Magne V. Velkom ble oppholt og ordinert i 1995. Han ble avløst av Rolf I Isaksen, som da begynte på sin annen periode som biskop.


I år 2000 kjøpte Kirken en tomt i Skien. Tomten har en sentral beliggenhet ved Tvedthjørned på Gismsøy


(LIAHONA april 2001) Den 2. Desember 2000 var medlemmene av Skien ward med venner, naboer og andre intereserte samlet til en historisk begivenhet. Første spadestikk for et etterlengtet kirkebygg i Porsgrunn/Skien-disstriktet ble markert..Dagen ble et behagelig unntak fra de regnfulle dagene som hadde preget de siste månedene. Biskopens bønn til Herren den morgenen ble besvart


Høytideligheten med det første spadestikk ble dekket både av NRK og aviser. En innholdsrik pressemelding med historikk og statistikk om Kirke var på forhånd sendt ut. Stavspresident Eivind Sterri innledet seremonien. Misjonspresident Jan T. Tveten var også tilstede.


Skien wards kor sang med votter og skjerf på i partyteltet som var satt opp for anledninger. Neste høst skal det endelig bli vakre toner i eget hus.







Varden skriver


«De har vært en eksotisk blomst i Grenlands religiøse liv i 148 år, men de har aldri hatt: noen egen kirke. Når de endelig bygger den, er det for dobbelt så mange som de er.
Det var derfor ikke så lite av en historisk dag for Grenland-menigheten av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Menigheten som er bedre kjent som Mormonerne, kunne markere første spadestikk for sin nye kirke. Det lille, men livskraftige menigheten ble etablert i Brevik allerede i 1852. Siden har den hatt en omflakkende tilværelse i leide lokaler. For øyeblikket holder menigheten, trass i at den bærer navnet «Skien ward» til i Porsgrunn.
Men nå skal det bygges. Nøkternt og diskret, det er menighetens stil. Men samtidig stort og sentralt
Eksotiske Mormonerne har sitt hovedsete i USA, og har 11 millioner medlemmer rundt om i verden. I Norge er de ca. 5.000.





Den 4. mai. 2001 var det kranselag. med kaker og brus til arbeiderne på kirkebygget. Alle finn en Mormons Bok med takkekort, og videoen «Guds lam».


Varden skriver følgende


BYGGER KIRKE TIL 11 MILLIONER.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvis trosfeller også ofte blir kalt mormonere, vil bygge kirke på Tvedthjørnet på Gimsøy. Kirkebygget vil koste rundt 10-11 millioner kroner.


Om alt går etter planen vil byggingen starte i september med en kalkulert byggetid på ca. 250 dager. Etter det Varden får opplyst blir selve kirkebygget på ca. 480 kvm. Her
blir det møtesal for 160 personer, 12 grupperom og kontorer og 1 dåpsbasseng, samt delvis underetasje med parkeringsplasser.
Møtesalen, som blir på 176 kvm, bygges med trepunktbuer av laminert tre, stenderverk av tre og utvendig forblending av teglsten. Grupperomsfløyen blir bygget av stenderverk av tre med utvendig forblending av teglsten, og med takstolkonstruksjon tilpasset et ventilasjonsrom som skal bygges på loftet. Underetasjen har betongvegger og med dekke av hulldekk-elementer. Til taket skal det benyttes multielementer tekket med skifterstein, alternativt med teglstein.


Uteområdet blir opparbeidet med parkeringsplass, og gangveier i en parkmessig utførelse. Det blir 11 parkeringsplasser i underetasjen og 14 på bakkenivå. Det blir tilsammen 25 plasser, mens kravet til parkeringsplasser er 16. Adkomsten til kirkebygget blir fra Ulefossveien over naboeiendommen Rondo-Kiosk.


Kirken får en vakker og sentral beliggenhet, og den er utsmykket av billedkunstneren Øystein Selmer. Den blir tatt i bruk den 12. Oktober med en ungdomssamling på Stavsplan.
Lørdag den 13. Oktober blir det Åpent Hus og omvisning., og søndag blir de første ordinære møter.




.


Kilder: Svend Larsen og mormonerne i Risør, av Hilmar Freidel.
Den Norske misjons historie, av Karl M. Hagberg.
Lokale opptegnelser.